Forfatter: angellsolution

Dersom man som pasient har blitt påført en skade, kan man ha krav på erstatning. Dette gjelder for eksempel hvis man har blitt skadet som følge av undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie eller lignende.

Fra 1. januar 2003 trådte ny pasientskadelov i kraft. Loven omfatter all behandling innen offentlig helsevesen, herunder også fysioterapi, tannlege, kiropraktor, sykehjem osv. Pasientskadeloven er foreløpig ikke trådt i kraft for den private helsetjenesten.

Når det gjelder pasientskader skjedd ved private behandlingssteder, må erstatningskravet rettes direkte mot behandlingsstedet, eventuelt dets forsikringsselskap.

For å få tilkjent erstatning, må det foreligge en skade som har gitt et erstatningsmessig tap. Det må være årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og skaden, dvs. skaden må for eksempel ikke skyldes annen sykdom. Det må i tillegg finnes et ansvarsgrunnlag. Ansvarsgrunnlaget vil være noe forskjellig avhengig av hvilket regelverk som får anvendelse, noe som igjen avhenger av hvor og når behandlingsskaden skjedde.

a) Pasientskadeloven
Dersom behandlingsskaden skjedde i offentlig helsetjeneste etter 1. januar 2003, vil tilfellet reguleres av den nye pasientskadeloven. Hovedregelen er at det må foreligge en behandlingssvikt for at man skal ha rett til erstatning. Det kan også unntaksvis gis erstatning selv om det ikke foreligger behandlingssvikt. Dette gjelder hvis skaden er spesielt stor og uventet samt ikke er utslag av en risiko pasienten må akseptere. I tillegg gis det erstatning på rent objektivt grunnlag for skader som skyldes teknisk svikt ved utstyr, smitte/infeksjon og vaksinasjon.

b) Regler for midlertidig ordning med pasientskader
Dersom behandlingsskaden skjedde ved offentlig sykehus i perioden fra 01.01.88 til 01.01.03, gjelder de midlertidige reglene for pasientskader. Tilsvarende gjelder for skader voldt i kommunelegetjenesten fra 01.07.92. Utgangspunktet er at erstatning gis ved skader forårsaket av undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie eller informasjonssvikt. Det oppstilles imidlertid et viktig unntak ved at erstatning likevel ikke gis dersom behandling har vært adekvat, dvs. medisinsk-faglig korrekt. Dette innebærer i realiteten at erstatning gis ved skader forårsaket av inadekvat behandling. Det kan også gis erstatning selv om behandlingen har vært adekvat. Dette gjelder dersom skaden er spesielt stor og uventet samt ikke er utslag av en risiko pasienten må akseptere. I tillegg gis det erstatning på rent objektivt grunnlag for skader som skyldes teknisk svikt eller infeksjon.

c) Alminnelige erstatningsregler
Dersom behandlingsskaden skjedde i privat helsetjeneste, vil de alminnelige erstatningsregler komme til anvendelse. Ansvarsgrunnlaget her er skyld eller uaktsomhet. Dette innebærer at skaden er forårsaket av skadevolderen på en klanderverdig måte.

Skader oppstått i forbindelse med behandling i det offentlige helsevesen, skal meldes på eget skjema til Norsk Pasientskadeerstatning – NPE. Etter at saken er tilstrekkelig utredet, vil NPE treffe vedtak om erstatning skal ytes og eventuelt etter hvert om erstatningens størrelse. Dersom du er uenig kan vedtaket påklages innen 3 uker til Pasientskadenemnda. Dersom man etter dette heller ikke er enig i NPE og Nemndas avgjørelse, kan saken eventuelt bringes inn for domstolene innen 4 måneder etter at vedtaket er truffet.

Den som har lidd personskade som følge av en forsettlig legemskrenking eller en annen straffbar handling som har preg av vold eller tvang, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i lov om voldsoffererstatning. Voldsoffererstatning ytes selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende var utilregnelig eller under 15 år.

Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen uten unødig opphold er anmeldt til politiet med begjæring om straff, og begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Dessuten må søkeren ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen.

Voldsoffererstatning tilkjennes bare når det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en straffbar handling.

Søknaden om voldsoffererstatning fremsettes på eget skjema til Kontoret for voldsoffererstatning.

For hvert enkelt skadetilfelle ytes det ikke høyere voldsoffererstatning enn 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det ytes ikke voldsoffererstatning når det tap som ville kunne kreves erstattet av staten er mindre enn kr 1.000,-.

Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning.

Alle bileiere har plikt til å tegne en ansvarsforsikring på sitt kjøretøy. Dersom du blir skadet i trafikken av en motorvogn, enten som bilfører, passasjer eller blir påkjørt som syklist/ fotgjenger, kan du melde erstatningskrav mot motorvognens forsikringsselskap uten at du må bevise at noen kan bebreides for skaden.

Alle arbeidsgivere er pliktig til å tegne en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Blir du skadet i arbeid, på arbeidssted og i arbeidstiden kan du melde erstatningskrav til arbeidsgivers forsikringsselskap uten at du må bevise at noen kan bebreides for skaden.

Det er fortsatt krav om at skaden må ha gitt et erstatningsmessig tap og det må være årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og skaden.

Når kan det kreves utbetaling av en forsikring?

Forsikringsvilkårene er avgjørende for når du kan kreve utbetaling under en forsikring.
De vanligste forsikringsavtalene for forbrukere er ulykkesforsikringer, herunder reiseforsikringer, uføreforsikringer og gjeldsforsikringer.

Ulykkesforsikring.
Ulykkesforsikringene forutsetter at du er påført en varig skade i en ulykke. Hva som regnes som en ulykke er definert i forsikringsvilkårene. Praksis viser imidlertid at ulykkesbegrepet har et videre omfang enn det en rent språklig tolkning av vilkårene skulle tilsi. Definisjonen i vilkårene bør derfor sammenholdes med rettspraksis på området.

Størrelsen på en utbetaling av en ulykkesforsikring er knyttet til medisinsk invaliditetsgrad. Denne fastsettes av en medisinsk ekspert 2-3 år etter ulykken. Det er viktig å passe på at den medisinske eksperten får fullstendig informasjon om ulykken og skadene. Det kan derfor være hensiktsmessig å konsultere en advokat med erfaring på området før medisinsk ekspert kontaktes.

Uføreforsikringer.
Utformingen av uføreforsikringer varierer. Det normale er imidlertid at disse kommer til utbetaling når du har vært ufør i 2 år og uførheten bedømmes å være varig. Enkelte forsikringer knytter dette opp til innvilgelse av uførepensjon fra folketrygden og det er derfor viktig at du fremsetter krav om uførepensjon så tidlig som mulig.
Uføreforsikringer er ikke knyttet til medisinsk invaliditetsgrad, men din evne til å utføre inntektsgivende arbeid. Du kan derfor ha rett til utbetaling av uføreforsikringen selv om du har en liten medisinsk invaliditetsgrad.

Gjeldsforsikringer.
Gjeldsforsikringer inngås i forbindelse med låneavtaler og innebærer at lånet helt eller delvis dekkes hvis vilkårene i ulykkesforsikringen er oppfylt. Utformingen av vilkårene varierer, og utbetalingen kan være knyttet til ervervsmessig uførhet og medisinsk invaliditet. Det er viktig å være oppmerksom på at gjeldsforsikringer, hvis ikke annet avtales, bortfaller når lånet innfris. Dette gjelder også hvis lånet refinansieres i en annen bank. Hvis du kan ha krav på utbetaling av en gjeldsforsikring er det derfor viktig at du ikke endrer låneforholdet før gjeldsforsikringen er utbetalt.

Meldefrister.
I de fleste forsikringer må skadetilfellet meldes innen 1 år etter at forsikringstilfellet oppstod. I tillegg har du krav på renter av forsikringsbeløpet fra to måneder etter at melding om skadetilfellet ble sendt forsikringsselskapet. Det er derfor viktig at du melder skaden så tidlig som mulig.

Hvilke forsikringer er du dekket av?
De fleste av oss har oversikt over hvilke individuelle forsikringsavtaler vi har inngått. Svært mange er imidlertid dekket av kollektive forsikringsordninger for eksempel via arbeidsgiver eller fagforeninger. Erfaringsmessig er mange ikke klar over at de er dekket av slike ordninger og går dermed glipp av forsikringsutbetalinger. Når skaden først har oppstått, er det derfor viktig å kontakte arbeidsgiver og fagforening for å få klarhet i om du er dekket av en kollektiv forsikringsordning.