Med barnerett forstås de rettsregler som har betydning for barns rettsstilling.

Problemstillingen er ofte hvem barnet skal bo fast hos og hvordan samværet skal fordeles mellom foreldrene.

Lov om barn og foreldre (barnelova) regulerer foreldres rettigheter og plikter i forhold til sine barn. Barnerett gjelder for eksempel ved skilsmisse og andre samlivsbrudd. Da oppstår det ofte uenighet om hvem barna skal bo fast hos og fordelingen av samvær mellom mor og far. Det er stadig mer vanlig å avtale at barna bor halve tiden hos hver av foreldrene. I noen tilfelle organiserer de voksne seg slik at barna blir boende og foreldrene flytter ut og inn annenhver uke – da som midlertidig løsning

Endring av hvem barnet skal bo hos, foreldreansvar og samvær. Hvor foreldrene ikke er enige kan dom, rettsforlik eller avtale om dette bare endres når særlige grunner taler for det. Endringer i situasjonen for en eller begge foreldre og/eller barnet vil kunne gi grunnlag for endring.

Selv om det som regel er de voksne som er parter i konfliktene, er en hovedregel innen barneretten at hensynet til barnets beste skal veie tungt.Barnet har videre rett til å være sammen med begge sine foreldre. Det skal tungtveiende grunner til for å nekte samvær med en forelder.

Tvistesaker om barn er prioritert innenfor ordningen om fri rettshjelp forutsatt at man fyller de økonomiske vilkårene.

En advokat kan informere deg ytterligere om barnerett og muligheten til å få rettshjelp.

Barnerett – individuelle tilpasninger

Foreldrene kan avtale at barna skal bo fast hos begge – eksempelvis en uke hos hver. En domstol kan imidlertid ikke avsi dom på andre løsninger enn fast bosted hos den ene.

Barnerett – hensyn til barnets beste

Barnerett tar alltid hensyn til barnets beste. Ut fra alder og forutsetninger skal barn høres før avgjørelse tas i spørsmål med personlig betydning for barnet. Barn har normalt rett til å være sammen med begge sine foreldre.

Barnerett – forskjellige dommer

I dom av 19. juni 2007 kom Høyesterett til at det skulle opprettes en samværsordning for far til en datter på ni år som han aldri hadde bodd sammen med. Far var blitt nektet samvær fordi dette ville forverre mors helsetilstand og dermed redusere hennes omsorgsevne. Retten viste bl. a. til barnelova § 48 første ledd, § 42 første ledd og § 43 første ledd tredje punktum.

I en sak med spørsmål om hvem av foreldrene en gutt på tolv år og ei jente på ni år skulle bo fast hos, kom Høyesterett i dom av 16. mars 2007 til at barna skulle bo hos mor under henvisning til hva som er best for barnet, jf barnelova § 48, jf § 36. Det ble lagt avgjørende vekt på barnas ønsker.

Det er ikke alltid slik. I dom av 30. mai 2005 ga Høyesterett faren den daglige omsorgen for en ti år gammel jente, selv om hun ønsket å bo hos moren. Det ble bl. a. lagt vekt på at denne løsningen ga best mulighet for stabilitet og kontakt med begge foreldrene.

Tvistesaker om barn er prioritert innenfor ordningen om fri rettshjelp.

Vi kan hjelpe deg til å finne en løsning i din situasjon.

Barnerett – foreldreansvar

Foreldreansvar Med virkning fra 1. januar 2006 får samboende foreldre delt foreldreansvar for barn født etter 1. januar 2006. Det forutsetter at foreldrene har felles adresse ved barnets fødsel, og at adressen er registrert i folkeregisteret.

Barnerett – farskapssaker

Farskapssaker kan gjenopptas Fra 1. april 2003 ble det mulig å gjenoppta saker der farskap ikke tidligere har vært fastslått ved DNA test. Barnet, hver av foreldrene og tredjemann som mener han er far kan kreve domstolsbehandling av spørsmålet.

Både saker en mener han er far, og der en mener han ikke er far, kan prøves.

Bidrag for et barn som det viser seg at en ikke er far til, kan kreves tilbakebetalt helt eller delvis.

 § Bidrag § Farsskapssaker kan gjenopptas § Barnevernsrett §