Mottakers disposisjonsrett over giverbestemt særeie

Giverbestemt særeie
Giverbestemt særeie

Her omhandles giverbestemt særeie – til forskjell fra særeie som kun er bestemt mellom ektefellene.

Ekteskapsloven § 48 åpner for at giver eller arvelater blant annet kan bestemme at gaven/arven skal være mottakerens særeie. For arv må det gjøres i testaments form. Det følger av bestemmelsens andre punktum at mottaker ikke kan endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giver/arvelater.

For det første må en tolke særeiegrunnlaget. Ligger den ønskede disposisjon klart innenfor hva giver ønsket, kan den foretas. En bør imidlertid kunne føre bevis for dette.

Kolliderer den ønskede disposisjon med givers intensjon på givertidspunktet, vil et senere samtykke fra giver løse problemet. Giver bør i så tilfelle gi en skriftlig erklæring om dette. Følger særeieklausulen av testament, ligger klausulen naturlig nok fast.

Hvilken disposisjonsrett har mottaker over særeiet?

Med mindre det skulle foreligge samtykke fra giver, kan mottakerektefellen f. eks. ikke gjøre det giverbestemte særeiet til felleseie. Han/hun kan heller ikke overføre hele eller deler av gaven vederlagsfritt til den annen ektefelles særeie. Givers motiv for å sette en særeieklausul er vanligvis å sikre at gaven fra å gå inn i felleseiet og dermed deling med gavemottakers ektefelle ved en skilsmisse.

Er en utenfor området for formuesordningen mellom ektefeller, må derimot mottaker stå fritt til å disponere over gaven, jf Vera Holmøy og Peter Lødrup «Ekteskapsloven» s 321 og blant annet dom av Oslo byfogdembete av 16. mai 2012. Det vil stride mot formålet å gi det bort til ektefellen, men særeiet kan gis bort til andre enn ektefellen. Det kan også selges. Forutsatt at en overføring er del av en gjensidig bebyrdende avtale (typisk salg til markedspris) vil særeiet kunne overføres også til ektefellen. Det må også være adgang til å tilgodese ektefellen ved testament, så lenge det ikke strider med forutsetninger fra giver/arvelater.

Giverbestemt særeie båndlegger ikke ektefellenes adgang til å treffe avtaler i et aktuelt skifteoppgjør. Under gjennomføringen av skiftet kan mottaker la arven/gaven inngå i delingen på den måte ektefellen finner riktig og kan la være å påberope seg rettigheter særeieklausulen gir ham/henne.

Arveavgift er fjernet

arveavgift_swan_advokat_asker_baerum

Arveavgift er fjernet. Dette får betydning for dødsfall som inntreffer eller gaver som gis, etter 31.12.13. Det betyr at du ikke skal sende inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten for gaver eller arv i 2014 eller senere.

For dødsfall som skjer eller gaver som gis, i 2013 eller tidligere, skal det betales arveavgift.

Vedtaket innebærer at arvingene må betale arveavgift av arv etter dødsfall i 2013 eller tidligere år. Det har ikke noe å si om dødsbo skiftes privat eller offentlig. Dette gjelder også om offentlig skifte avsluttes i 2014 eller senere, eller boet krevet tilbakelevert til privat skifte i 2014 eller senere.

Gaver som er gitt før 01.01.2014 skal det svares arveavgift for. Det er uavhengig av om gavemelding til Skatteetaten er sendt eller ikke. Det betyr at når gavedisposisjonen er gjennomført, kan den ikke tilbakekalles med virkning for beregning av arveavgift.

Selv om arveavgiften fjernes helt, kan resultatet for mange bli økt skatt. Det er vedtatt innføring av det såkalte kontinuitetsprinsippet som hovedregel for arv- og gaveoverføringer. Dett er med virkning fra og med inntektsåret 2014. I praksis kan det bety at man på den ene side kan bli eier av arvet eiendom uten å betale arveavgift. Men på den annen side så må man skatte av hele verdistigningen siden de du arvet den av kjøpte den, dersom du senere selger eiendommen. I dag man kun skatte av verdistigningen fra det tidspunktet du mottok arven, dersom du selger eiendommen.

Det er vedtatt unntak fra kontinuitetsprinsippet. Dette gjelder for boliger, fritidseiendom, gårdsbruk og skogbruk som kunne vært solgt skattefritt arv arvelater eller giver på gave- eller dødsfallstidspunktet. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt kun betales av eventuell gevinst opptjent i mottakers eiertid.

Det vil i praksis si at mange både kan slippe arveavgift og gevinstskatt ved arv av eiendom.