Ektepakt – trenger jeg det?

Ektepakt er juridisk bindende mellom ektefellene. En ektepakt er nødvendig når man ønsker å avtale en annen formuesordning enn det som følger av ekteskapsloven.

Ektepakt kan være et nyttig supplement til testament og fremtidsfullmakt

Det betyr at det er nødvendig med ektepakt:

  • dersom ektefellen gir hverandre større gaver
  • dersom ektefellen ønsker å begrense felleseiet ved å avtale helt eller delvis særeie
  • dersom ektefellene ønsker å utvide felleiet ved å innskrenke muligheter for skjevdeling
  • dersom ektefellene ønsker å dele felleseiet når som helst og ikke først når ekteskapet er over

Tidsbegrenset særeie eller særeie betinget av enkelte hendelser

Særeie kan begrenses til å gjelde for et vist antall år. Det kan også avtales at det opphører om man får barn.

Særeie i live – felleseie ved død

Det betyr særeie ved skilsmisse, men at midlene blir fordelt til lengstlevende som om man hadde felleseie når den ene ektefellen dør.

Formkrav ved ektepakt

For at en ektepakt skal være gyldig må følgende formkrav være oppfylt:

  • den må være skriftlig
  • ektefellene må signere ektepakten samtidig og i nærvær av to vitner som begge ektefellene har godtatt
  • vitnene må underskrive ektepakten mens begge ektefellene er til stede
  • vitnene må være ved full sans og samling
  • vitnene må være myndige

Dersom ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret.

Foreldede ektepakter

Et problem med mange ektepakter er at de ikke oppdateres når det skjer endringer i formue eller gjeld, og at partene ikke sørger for dokumentasjon av de verdier de har som særeie. Videre kan det oppstå avvik mellom bestemmelsene i offentlige registre og de opplysningene som fremgår av ektepakten. 

Et godt råd er å oppdatere ektepakten når det skjer endringer, og sørge for tilstrekkelig dokuemntasjon av det hver av dere har som særeie. 

Rådgiving

Alle saker må håndteres individuelt. Noen saker kan være komplekse. Ta kontakt med oss som har erfaring med ulike typer avtaler som passer i ditt tilfelle.

 

 

 

Bør vi inngå en samboeravtale

En samboeravtale regulerer eierforhold til gjenstander og eiendom. Den vil ofte si noe om bruk av gjenstandene, vedlikehold, dekning av faste kostnader, forbruk og gjeld under samboerskapet – og hvordan deling skal skje om samlivet skulle opphøre.

Formålet med en samboeravtale er å:

  • tjene som bevis for eierforholdet til partenes aktiva
  • definere hvordan eiendeler som anskaffes under samboerskapet skal eies og brukes
  • klargjøre hvordan utgifter og inntekter skal fordeles
  • beskrive hvordan deling skal skje ved opphør

Prosessen med å inngå en samboeravtale gir partene en god anledning til økt bevissthet og større forutberegnelighet spesielt med tanke på økonomiske konsekvenser av sitt samboerskap.

Inngåelse av samboeravtale vil ofte være aktuelt når partene skal kjøpe eller har kjøpt bolig sammen. Særlig gjelder dette hvis den ene har skutt inn mer enn den andre.

Andre forhold som kan være verdt å tenke gjennom er forholdet mellom forbruk og inntekter. Kan en f. eks. kreve vederlag for at en solgte bilen for å betale sydentur eller til å pusse opp badet på hytta til samboeren? Hva om samboeren i sitt navn men for felles husholdningspenger blir lottomillionær?

Et samboerskap kan også opphøre ved død. Siden samboere ikke arver hverandre etter loven, anbefales gjerne å opprette et såkalt gjensidig testament i forbindelse med at samboeravtale inngås.

Vi kan hjelpe til med å identifisere problemstillinger og finne løsninger som passer dere og motvirker konflikter.

Hva kan vi hjelpe til med?

Før ekteskap inngås, eventuelt under ekteskapet, kan det være lurt å tenke gjennom om man f. eks. ønsker å ha særeie. Ved kjøp av felles bolig bør en tenke på hvordan en beskytter verdier som legges ned i denne – økonomiske, arbeidsinnsats og annet.

Hva sier loven om hvem som skal ha hva hvis det går galt, hvis vi ikke har bestemt noe? Skjevdeling eller likedeling? Hvem skal overta boligen? Og hva med hytta, båten, aksjer og livsforsikringer? Må jeg dele på arv og gaver jeg har mottatt? Hvordan kan jeg beskytte meg mot ektefellens kreditorer?

Vi kan hjelpe til å finne løsninger som passer for dere og reduserer mulighetene for konflikt.

Hvilke rettsregler gjelder for samboere

Ekteskapsloven gjelder ikke for samboere. Reglene om ektefellearv og uskifte (arveloven) gjelder heller ikke samboere imellom. Skal samboere tilgodese hverandre ved død, må det opprettes testament.

Når det gjelder oppløsning av samboerskap og ”samboerskifte” er mye annerledes enn for ektefeller. Det er ikke noe ”felleseie” for samboere. Regelen er at hver beholder det som er sitt. Det man måtte eie sammen, vil ofte falle inn under sameielovens bestemmelser – typisk felles bolig.

Samboere kan også ha rettigheter etter lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfelleskap opphører (husstandsfellesskapsloven).

Når det gjelder livsforsikringer o. l. vil også samboere ofte være likestilt med ektefeller. Samboerforholdets varighet vil kunne være avgjørende.

Med virkning fra 1. januar 2006 får samboende foreldre delt foreldreansvar for barn født etter 1. januar 2006. Det forutsetter at foreldrene har felles adresse ved barnets fødsel, og at adressen er registrert i folkeregisteret.

Sjekkliste for utarbeidelse av samboeravtale

Det finnes noen standardiserte samboeravtaler rundt på nettet som ligger tilgjengelig gratis, og som godt kan brukes. Ulempen med disse er at de ofte ikke er særlig godt tilpasset de forhold man ønsker å regulere.

Sjekklisten under er ikke ment å erstatte en samboeravtale. Den er tvert imot laget i den hensikt at partene skal tenke igjennom og besvare en del problemstillinger før man går til en advokat og får utarbeidet en samboerkontrakt som er spesialtilpasset de parter saken gjelder.

Spørsmålene er veiledende eksempler. De kan muligens hjelpe slik at man tenker gjennom problemstillinger, og gir også kanske ideer om ting man ikke hadde tenkt på.

1 Barn.
Skal samboeravtalen gjøre avtaler som vedrører barn (eksempelvis regulering av foreldreansvar og om det er spesielle ting / verdier som tilhører barna. Hvem skal disponere bankkonti i barnas navn?.

2. Eierskap til ting og verdier som partene brakte med seg inn i samboerforholdet.
Skal det eies av en part eller av begge? Skal gjenstander som byttes ut fremdeles ha det samme eierforhold (Hva når mannens ”gamle” Opel er byttet ut med en ny BMW?) Kjøleskapet er byttet, men kvinnen hadde jo med seg gammelt inn?

3. Eierskap til ting og verdier som erverves ved arv elle gave.
Eneeie eller sameie?

4. Eierskap til ting og verdier ervervet i samlivet ved arbeidsinntekt.
Eneeie eller sameie?
Skal ting som eies i sameie eies av partene med like store deler, eller i forhold til det den respektive har betalt?

5. Eierskap til avkastning av ting som den ene part eier alene
Den ene samboer har aksjer som hun eier alene. Hva skjer med utbytte?

6 Hvordan skal utgiftsdekning skje?
Skal begge parter betale like mye i ”matkassen”, eller skal den som tjener mest også betale mest?

7. Gjeld, renter og avdrag.
Skille mellom gjeld som den ene parten har kontra det partene hefter for i fellesskap Hvem skal dekke renter og avdrag og hvor store deler?
Normalt å sørge for at belånte eiendeler som eies kun av den ene part også nedbetales av denne part.

8. Tilfeldighetsgevinster.
Hva skjer når den ene for de felles husholdningspenger kjøper en lottokupong som går inn med 5 millioner?

9. Felles bolig
Eier partene bolig sammen, og i så tilfelle etter hvilken modell?
Har kun den ene skutt inn kontanter og hefter de for gjeld i fellesskap?
Hvordan skal eierforholdet være når all gjeld er nedbetalt?

Gir et større kontantinnskudd fra den ene også en større prosentuell andel av boligen., eller er kontantinnskuddet kun nominelt eller eventuelt indeksjustert?

10. Delingsregler.
Hvordan skal aktiva og passiva deles ved et eventuelt samlivsopphør?
Skal noen av partene ha spesielle gjenstander?
Skal en av partene ha førsterett til å beholde boligen, eller skal den legges ut for salg?
Skal det gjelde de samme delingsregler etter ett år som etter 20 år?

11. Vederlagskrav – Ja eller nei?
Skal den ene part kunne fremme vederlagskrav dersom han / hun har vært med å pusse opp en hytte som den andre eier?

12. Oppsigelse
Hvilke oppsigelsesfrister gjelder? Når skal flytting senest skje? Hvilke frister gjelder for oppgjøret?

13. Eierfortegnelse
Skal det utarbeides eierfortegnelse over gjenstander man har i dag? Hvor ofte skal eierfortegnelsen oppdateres?