AVHENDINGSLOVEN § 3-8 (OPPLYSNINGSMANGEL).

 TILKJENT ERSTATNING I FORBINDELSE MED AREALSVIKT.

Kjøper av selveierleilighet i Bergen ble tilkjent et prisavslag på kr 50.000,- i forbindelse med at leiligheten var 10 kvm. (102 i stedet for 112) mindre enn angitt. Høyesterett kom til at det arealsvikten var en opplysningsfeil (hvilket det selvfølgelig var), og dessuten at opplysningsmangelen hadde innvirket på avtalen.

Feilen hadde oppstått da takstmannen i sine håndskrevne notater hadde summert to delarealer. Verken kjøper eller selger kunne bebreides for at feilen hadde oppstått.

Arealsvikten – som er under 10% (8,9% i forhold til det som var avtalt) – ble vurdert som tilstrekkelig vesentlig til at prisavslag skulle gis.

I tillegg sier Høyseterett at det er selger som har bevisbyrden for anførsel om at mangelen ikke har innvirket på avtalen. Høyesterett uttaler om dette: ”Dersom først arealavviket, slik som det er i vår sak, er tilstrekkelig vesentlig til å utgjøre en mangel etter § 3-8 første ledd, kan det etter min mening vanskelig tenkes at den tilhørende økningen i pris pr. kvadratmeter ikke også vil være motiverende for en kjøper.”

Kjøper hadde tapt saken i både byrett og lagmannsrett. Da han vant i Høyesterett, fikk ha i tillegg saksomkostninger for de lavere retter dekket samtidig som han hadde hatt fri rettshjelp i Høyesterett (prinsippsak).

BESTILLER DU NYTT HUS AV EN STORENTREPRENØR BØR DU IKKE ANGRE DEG.

Høyesterett avsa den 25. april 2003 dom som har stor betydning for kjøpere av nye boliger etter Bustadoppføringslova. Særlig gjelder det der man velger en stor og solid leverandør av boligen.

I høyesterettsdommen gis en av Norges største husprodusenter – Block Wathne – medhold i at de har krav på erstatning for tapt fortjeneste når en forbruker velger å heve kontrakten. Dette til tross for at entreprenøren hadde en ordrereserve på 5-600 boliger.

Argumentasjon fra entreprenørens side om at de ville bygge de boliger de klarte å selge, og at de ville tilpasse produksjonskapasiteten til det antall prosjekter de hadde var tilstrekkelig for at Høyseterett fant det godtgjort at husprodusenten hadde lidt et fortjenestetap.

Undertegnede er enige med mindretallet – dissenterende dommer Oftedal Broch – som ikke er særlig imponert over Block Wathnes bevisførsel. Han mener at det er sannsynlig at Block Wathne fikk dekket sitt inntektsbortfall gjennom andre prosjekter.

For å sette saken litt på spissen – fra en annen vinkel enn det som var oppe i saken kan det undres over hva resultatet ville blitt dersom forbrukeren hadde handlet fra en husprodusent som gikk med underskudd i den perioden huset skulle leveres? I et slikt tilfelle ville en avbestilling medføre (sannsynligvis) at entreprenørens underskudd ble mindre.

Ettersom forbrukeren ble pålagt å erstatte Block Wathnes inntektstap med kr 300.000,- tillater jeg meg å foreslå att forbrukere som skal bygge hus krever følgende punkt inntatt i kontrakten.

Avbestilling.

Kjøper kan inntil 30 dager før byggestart avbestille kjøpet mot å betale et administrasjonsgebyr på kr 5.000,-. (eksempelvis). Avbestilling etter dette tidspunkt kan skje mot at kjøper i tillegg til å dekke entreprenørens vederlag for det arbeid han har utført også betaler et engangsbeløp på kr 25.000,-.

På denne måten sikrer forbrukeren seg en rett til å avbestille, og samtidig har man kontroll på hvor mye man må betale for at byggingen stanses. Beløpene over er forslag fra min side og kan være gjenstand for forhandlinger.

Avslutningsvis er jeg betenkt over at dommen som omtales kan brukes av entreprenører til å presse frem ferdigstillelser der det er grunn til å stille spørsmål om kvaliteten på leveransen.

MEGLING FØR DOMSTOLSBEHANDLING

Det må foreligge «særlige grunner» for at retten skal kunne ta avgjørelse om hvor barna skal bo mens saken versererer før det i det hele tatt er reist sak.

Dette er slått fast i barneloven § 38 3. ledd. Selv om det er et høyt konfliktnivå, er ikke dette nok. Det kan synes som at så lenge partene mekler, er det en god del slingringsmonn. Dette følger bl.a. av avgjørelse av Borgarting Lagmannsrett av 2003-01-21 (publisert : LB-2003-00168 ).

Altså : Det sikreste er å skaffe meklingsattest før man går til sak. Dette gjelder selv om man krever midlertidig avgjørelse. Husk også at en meklingasttest kun har varighet i 6 måneder.

BIDRAG

Reglene om barnebidrag; bidragsfastsettelsen, tar utgangspunkt i hva forsørgelsen koster, og skal ivareta bidragspliktens formål på en bedre måte enn tidligere. Bidragsfastsettelsen skal også være mer presis enn før mht å sikre barnet forsvarlig underhold. Det fastsatte bidrag reduseres for utgifter under avtalt/fastsatt samvær.

Ett av formålene med bidragsreglene er at regelverket skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldrene.

I tilfeller hvor bidragsmottaker boikotter avtalt/fastsatt samvær, vil dette kunne få negative økonomiske konsekvenser for bidragsmottaker dersom bidraget i utgangspunktet er redusert for samvær. Samværsfradraget vil i disse tilfeller kunne medføre økt grad av tilrettelegging for samvær mellom den bidragspliktige og barnet.

Bidragsreglene vil imidlertid kunne bidra til å øke konfliktnivået mellom partene i den forstand at bidragsmottaker i mange tilfeller vil tjene på ikke å skrive under på en samværsavtale. På den måten legges en annen samværsklasse til grunn for utregningen av bidragets størrelse. Et annet problem kan være at det avtalte samvær kan avvike fra det faktiske. Det er den bidragspliktige som har bevisbyrden mht. omfanget av det samvær som praktiseres. Situasjonen kan være at bidragspliktige har mer samvær enn avtalt/fastsatt, med de økonomiske merbelastninger i forhold til det avtalte/fastsatte barnebidraget som dette medfører. I andre tilfeller nektes samvær helt.

Sett hen til de praktisk viktige utilsiktede virkninger av bidragsreglene, er det viktig at bidragspliktige står på for å få nedelt skriftlig samværsavtale som gjenspeiler den faktiske situasjon. Det er også viktig at avtalen blir gjort tvangskraftig. I tillegg påpekes at det som følge av de nye bidragsreglene er blitt en fordel å føre nøyaktig oversikt over samvær. Dersom bidragsmottaker hevder at den bidragspliktige ikke følger opp en eksisterende samværsavtale, men har mindre samvær enn avtalt, er det den bidragspliktige som må bevise hvor mye samvær han i realiteten har.

FARSSKAPSSAKER KAN GJENOPPTAS

barnerett_swan_advokat_asker_baerum_bilde

Fra 1. april 2003 er det blitt mulig å gjenoppta gamle saker der farskap tidligere ikke har vært slått fast ved DNA test. Både fedre, mødre og barn og eventuell tredjemann som mener han er far kan kreve domstolsbehandling av spørsmålet.

Tidligere var det korte frister man hadde på seg dersom man ønsket prøving av farskapet. Disse fristene er nå tatt ut av loven, og i realiteten er det nå mulig å prøveom man er far i de «gamle» sakene (dvs. saker fra før 93 da DNA testing ble tatt i bruk). Dette gjelder selv om farskap tidligere er fastslått ved dom etter de gamle reglene – eksempelvis «Pater est».

Farskap som allerede er fastslått ved DNA kan imidlertid ikke gjenopptas.

Både saker der man mener man er far, og der en mann mener at han ikke er far, kan prøves.

Dersom man i årevis har betalt barnebidrag for en barn som det viser seg at man ikke er far til, kan det være mulig etter barneloven §62 å kreve pengene helt eller delvis tilbake.

Rettssikkerheten ivaretas ved at det fremdeles skal være domstolsbehandling av spørsmålet.

Dommer i avskjedssaker

strafferett bilde

Det er arbeidstagere som er den som saksøker dersom vedkommende mener seg urettmessig avskjediget. Under er referert noen dommer om avskjed.

Ugyldige avskjeder
(Saker der arbeidstageren er gitt helt eller delvis medhold)
Dommer: Ikke avskjed, men grunnlag for oppsigelse 
En subsea-ingeniør ble avskjediget på grunn av 7 angivelige forhold som gjaldt brudd på sikkerhetsinstruks. Retten kom til at avskjeden var urettmessig, men at det forelå saklig grunn for oppsigelse. Arbeidstageren tilkjent lønn i oppsigelsestiden, uten at det ble gjort avkortning for inntekt av annet arbeid.

Domstol: Gulating Lagmannsrett 20.11.2000

Dommer: Tyveri, frifinnelse i straffesak
En postfunksjonær ble avskjediget på grunn av tyveri av post. Hun ble først dømt i straffesaken for dette, men fikk senere saken gjenopptatt hvor hun ble frifunnet. Deretter reiste hun sak med påstand om at avskjeden skulle kjennes ugyldig. Hun fremmet også krav om erstatning. Agder Lagmannsrett ga kvinnen medhold i begge deler.
Dommen avsagt under dissens.
Domstol: Agder Lagmannsrett 27.11.2000

Gyldige avskjeder
(Saker der arbeidstageren ikke er gitt medhold)

Dommer: Underslag av nattsafepose, videofilmbevis
En dyrepleier ble avskjediget som følge av at hun hadde underslått nattsafepose inneholdende kr. 9.528,-. Hun nektet for å ha gjort det, men da hun ikke fantes på bankens videotape, fant retten det overveidende sannsynlig at hun hadde gjort det. Det var hos arbeidsgiver registrert at over 30 nattsafeposer var blitt borte. Retten tok ikke stilling til dette, men nøyde seg med å fastslå avskjedsgrunnlag for den ene gangen som kunne bevises.
Domstol: Eidsivating Lagmannsrett 27.09.2000

Dommer: Beskyldninger om underslag, informasjon til kunder
Avskjed kjent lovlig. Tidligere ass. dir. hadde fremsatt beskyldninger mot daglig leder og arbeidsgiver for å ha underslått ca. 1,3 mill. av kundenes midler. Han hadde meddelt dette til kundene både muntlig og skriftlig. Arbeidstageren klarte ikke å føre bevis for sine påstander, og retten kom til at han hadde handlet illojalt og at dette var avskjedsgrunn.
Motkrav fra arbeidsgiver om at arbeidstageren skulle erstatte det tap han hadde forvolt ved sine beskyldninger førte ikke frem.
Domstol: Borgarting Lagmannsrett 12.03.2001

Hva omfatter arbeidsrett

Arbeidsrett i Asker og Bærum Bilde

Arbeidsretten er et videre fagfelt enn bare arbeidsavtaler, oppsigelser og avskjed.

Med arbeidsrett tenker man som regel på en situasjon der arbeidsgiver og arbeidstaker har en konflikt. Konflikter er da ofte knyttet til oppsigelse eller avskjed, eller det gjelder spørsmål om hva arbeidsavtalen omfatter.Dette er også en viktig del av fagfeltet.

Men begrepet arbeidsrett har et langt videre spenn. En stor del av faget er viet den kollektive arbeidsretten, dvs. det som gjelder tariffavtaler, streik, lockout og ulovlige aksjoner. En annen del gjelder alt som har med HMS (arbeidsmiljø) å gjøre.

Reglene innen arbeidsretten er stadig under utvikling, og det er mye man – spesielt som arbeidsgiver – må hensynta.

Våre nettsider er rettet mot både arbeidsgivere og arbeidstagere, og vårt firma har klienter fra begge leire.

Dommer i oppsigelsessaker

strafferett bilde

Det er arbeidstagere som er den som saksøker dersom vedkommende mener seg urettmessig oppsagt. Under er referet noen dommer om oppsigelse.

Ugyldige oppsigelser

(Saker der arbeidstageren er gitt helt eller delvis medhold)

Dommer: I prøvetid, samarbeidsproblemer

Ansatt hjelpearbeider ble sagt opp i prøvetiden på grunn av samarbeidsproblemer. Oppsigelsen ble kjent ugyldig da retten kom til at arbeidsgiver ikke hadde gjort nok for å løse problemene, og arbeidstageren ikke var gitt anledning til å rette opp sin adferd.

Domstol: Gulating Lagmannsrett 29.12.2000

Dommer: Rasjonalisering, ansiennitet

Spørsmål om gyldighet av oppsigelse som følge av rasjonaliseringstiltak, og om arbeidsgiver hadde rett til å fravike ansiennitetsprinsippet. Arbeidsgiver fikk ikke medhold i at ansiennitetsprinsippet kunne fravikes til tross for at arbeidstageren var tilbudt annen stilling i bedriften.

Domstol: Gulating Lagmannsrett 29.01.2001

Dommer: Realitetsoppsigelse, permittering, ansiennitet

Arbeidstakeren hadde 31 års ansiennitet i bedriften. Han ble permittert ved to anledninger i 1999. Retten kom til at den siste permitteringen i realiteten måtte betraktes som en oppsigelse. Retten kom videre til at oppsigelsen var usaklig. Arbeidstageren fikk erstatning og oppreisning med til sammen kr. 432.000,-.

Domstol: Hålogaland Lagmannsrett 13.3.2001

Gyldige oppsigelser

Dommer: Vilkår om flytting ved tiltredelse

En person tok imot stilling som engasjementssjef i en bank på Møre. I forbindelse med at han ble ansatt forpliktet han seg å flytte til den kommune banken lå. Han motsatte seg senere å flytte allikevel og ble sagt opp. Oppsigelsen var gyldig. Avtalen om flytting kunne ikke settes til side som urimelig. Oppsigelse var ikke en for hard reaksjon.

Domstol: Høyesterett 11.10.2000

Dommer: Oppsigelse i prøvetid

(tilfredsstilte ikke faglige krav.)

Flyger i Widerøe sagt opp i prøvetiden (mens hun var under internopplæring) da hun ikke tilfredsstilte flyselskapets krav. Flygesjefens faglige vurdering lagt til grunn.

Retten la ikke vekt på at saksbehandlingen hos arbeidsgiver var mangelfull hva gjaldt manglende drøftelser med arbeidstageren forut for oppsigelsen.

Domstol: Hålogaland Lagmannsrett 20.12.2000

Dommer: Oppsigelse på grunn av arbeidstagers forhold

(insinuasjoner mot kunde)

Oppsigelse av en purser hadde saklig grunn i arbeidstagerens forhold. Etter å ha fått klage fra en passasjer, kontaktet purseren, i strid med flyselskapets interne regler, arbeidsgiveren til den som hadde klaget og fremsatte insinuasjoner mot passasjeren mv. Etter å ha fått advarsel for dette, gikk purseren både skriftlig og muntlig til angrep mot en rekke overordnede og andre ledere flyselskapet. Hun ble satt på bakken på grunn av de strenge krav som stilles til flysikkerheten. Etter rettens oppfatning var arbeidsgiver berettiget til å ta henne av flytjeneste. Hennes opptreden vedvarte gjennom flere måneder uten å bli redusert i intensitet. Purseren nektet å fremstille seg for legeundersøkelse for vurdering av hennes skikkethet for flytjeneste, på slik måte som arbeidsgiver krevde. Situasjonen fremsto som fastlåst. Det forelå et varig og tungtveiende konfliktforhold.

Domstol: Borgarting Lagmannsrett 12.02.2001

Arbeidsrett – Hva kan vi hjelpe med?

Vårt kontor har både arbeidsgivere og arbeidstagere som kunder (men selvfølgelig ikke i samme sak). På denne måten har vi fått erfaring fra å se saker fra begge sider av bordet. Dette er nyttig – spesielt når man skal vurdere muligheter for forlik.

Ved vårt kontor er det flere jurister som har arbeidsrett som spesialfelt. Vi tar på oss slike saker der vi representerer klinten både i og utenfor rettsapparatet.

For arbeidstagere som har blitt meddelt at de kan bli ( eller har blitt ) sagt opp, er det viktig å få vite hvilke muligheter en har og hvordan en bør man gå frem. Det er intet «fasitsvar», og fremgangsmåten vil avhenge av hvor langt en er kommet i prosessen. Hvis du er usikker på hvordan du skal forholde deg, kan du gjerne sende oss en E-POST. Det er mange tidsfrister innen arbeidsretten, og de er som regel korte. Det er derfor viktig å aksjonere raskt og riktig.

For arbeidsgivere er det viktig å gjøre ting riktig. En generell regel innen arbeidsretten er at arbeidsgiveren skal opptre saklig, gjøre ting på korrekt måte og dessuten har de som regel bevisbyrden der det kommer til tvist. Eksempelvis er det strenge formkrav til hvordan man skal foreta oppsigelse eller avskjed. Det er viktig ikke å handle i affekt. Vi besvarer også E-POST fra arbeidsgivere dersom de har spørsmål om oppsigelse eller avskjed.

PS. Det koster ikke penger å gjøre en førstehenvendelse

Hva kan vi hjelpe til med?

Før ekteskap inngås, eventuelt under ekteskapet, kan det være lurt å tenke gjennom om man f. eks. ønsker å ha særeie. Ved kjøp av felles bolig bør en tenke på hvordan en beskytter verdier som legges ned i denne – økonomiske, arbeidsinnsats og annet.

Hva sier loven om hvem som skal ha hva hvis det går galt, hvis vi ikke har bestemt noe? Skjevdeling eller likedeling? Hvem skal overta boligen? Og hva med hytta, båten, aksjer og livsforsikringer? Må jeg dele på arv og gaver jeg har mottatt? Hvordan kan jeg beskytte meg mot ektefellens kreditorer?

Vi kan hjelpe til å finne løsninger som passer for dere og reduserer mulighetene for konflikt.

Hvilke rettsregler gjelder for samboere

Ekteskapsloven gjelder ikke for samboere. Reglene om ektefellearv og uskifte (arveloven) gjelder heller ikke samboere imellom. Skal samboere tilgodese hverandre ved død, må det opprettes testament.

Når det gjelder oppløsning av samboerskap og ”samboerskifte” er mye annerledes enn for ektefeller. Det er ikke noe ”felleseie” for samboere. Regelen er at hver beholder det som er sitt. Det man måtte eie sammen, vil ofte falle inn under sameielovens bestemmelser – typisk felles bolig.

Samboere kan også ha rettigheter etter lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfelleskap opphører (husstandsfellesskapsloven).

Når det gjelder livsforsikringer o. l. vil også samboere ofte være likestilt med ektefeller. Samboerforholdets varighet vil kunne være avgjørende.

Med virkning fra 1. januar 2006 får samboende foreldre delt foreldreansvar for barn født etter 1. januar 2006. Det forutsetter at foreldrene har felles adresse ved barnets fødsel, og at adressen er registrert i folkeregisteret.