Nyheter

Entrepriserett

Postet på av angellsolution

Entrepriserett vil omfatte saker som i utgangspunktet kan være regulert av håndverktjenesteloven eller bustadoppføringsloven. Dette er såkalt forbrukervernlover, hvis formål er å verne forbruker i kontraktsforhold med profesjonelle håndverkere/tjenesteytere.

I tillegg finnes det egne regelesett, som er utarbeidet i et samarbeide mellom de forskjellige representative organisasjoner innen bygg og anlegg, de såkalte Norske Standarder. Dette er egne regelsett som i utgangspunktet regulerer rettsforholdet mellom parter hvor begge/alle er profesjonelle.

Norske Standarder (NS) benyttes også i noen grad for å utfylle håndverkstjenesteloven og bustadoppføringsloven.

Saker innen entrepriserett er ofte teknisk kompliserte og omfattende. De vil derfor være ekstremt kostnadsdrivende. Vi bruker derfor mye tid innledningsvis for å søke minnelige ordninger mellom partene.

Vi representerer både huseier/tiltakshaver og utførende/tjenesteyter.

Huseier/tiltakshaver vil ofte ha forsikring som dekker en vesentlig del av utgifter til juridisk bistand ved tvister. I disse saker yter vi den service at vi avklarer forholdet til forsikringsselskapet, fakturerer selskapet direkte for den delen som dekkes av forsikringen og med separat faktura til klient for egenandel (normalt 20 %).

Pasientskade

Postet på av angellsolution

Dersom man som pasient har blitt påført en skade, kan man ha krav på erstatning. Dette gjelder for eksempel hvis man har blitt skadet som følge av undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie eller lignende.

Fra 1. januar 2003 trådte ny pasientskadelov i kraft. Loven omfatter all behandling innen offentlig helsevesen, herunder også fysioterapi, tannlege, kiropraktor, sykehjem osv. Pasientskadeloven er foreløpig ikke trådt i kraft for den private helsetjenesten.

Når det gjelder pasientskader skjedd ved private behandlingssteder, må erstatningskravet rettes direkte mot behandlingsstedet, eventuelt dets forsikringsselskap.

For å få tilkjent erstatning, må det foreligge en skade som har gitt et erstatningsmessig tap. Det må være årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og skaden, dvs. skaden må for eksempel ikke skyldes annen sykdom. Det må i tillegg finnes et ansvarsgrunnlag. Ansvarsgrunnlaget vil være noe forskjellig avhengig av hvilket regelverk som får anvendelse, noe som igjen avhenger av hvor og når behandlingsskaden skjedde.

a) Pasientskadeloven
Dersom behandlingsskaden skjedde i offentlig helsetjeneste etter 1. januar 2003, vil tilfellet reguleres av den nye pasientskadeloven. Hovedregelen er at det må foreligge en behandlingssvikt for at man skal ha rett til erstatning. Det kan også unntaksvis gis erstatning selv om det ikke foreligger behandlingssvikt. Dette gjelder hvis skaden er spesielt stor og uventet samt ikke er utslag av en risiko pasienten må akseptere. I tillegg gis det erstatning på rent objektivt grunnlag for skader som skyldes teknisk svikt ved utstyr, smitte/infeksjon og vaksinasjon.

b) Regler for midlertidig ordning med pasientskader
Dersom behandlingsskaden skjedde ved offentlig sykehus i perioden fra 01.01.88 til 01.01.03, gjelder de midlertidige reglene for pasientskader. Tilsvarende gjelder for skader voldt i kommunelegetjenesten fra 01.07.92. Utgangspunktet er at erstatning gis ved skader forårsaket av undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie eller informasjonssvikt. Det oppstilles imidlertid et viktig unntak ved at erstatning likevel ikke gis dersom behandling har vært adekvat, dvs. medisinsk-faglig korrekt. Dette innebærer i realiteten at erstatning gis ved skader forårsaket av inadekvat behandling. Det kan også gis erstatning selv om behandlingen har vært adekvat. Dette gjelder dersom skaden er spesielt stor og uventet samt ikke er utslag av en risiko pasienten må akseptere. I tillegg gis det erstatning på rent objektivt grunnlag for skader som skyldes teknisk svikt eller infeksjon.

c) Alminnelige erstatningsregler
Dersom behandlingsskaden skjedde i privat helsetjeneste, vil de alminnelige erstatningsregler komme til anvendelse. Ansvarsgrunnlaget her er skyld eller uaktsomhet. Dette innebærer at skaden er forårsaket av skadevolderen på en klanderverdig måte.

Skader oppstått i forbindelse med behandling i det offentlige helsevesen, skal meldes på eget skjema til Norsk Pasientskadeerstatning – NPE. Etter at saken er tilstrekkelig utredet, vil NPE treffe vedtak om erstatning skal ytes og eventuelt etter hvert om erstatningens størrelse. Dersom du er uenig kan vedtaket påklages innen 3 uker til Pasientskadenemnda. Dersom man etter dette heller ikke er enig i NPE og Nemndas avgjørelse, kan saken eventuelt bringes inn for domstolene innen 4 måneder etter at vedtaket er truffet.

Voldsoffererstatning

Postet på av angellsolution

Den som har lidd personskade som følge av en forsettlig legemskrenking eller en annen straffbar handling som har preg av vold eller tvang, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i lov om voldsoffererstatning. Voldsoffererstatning ytes selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende var utilregnelig eller under 15 år.

Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen uten unødig opphold er anmeldt til politiet med begjæring om straff, og begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Dessuten må søkeren ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen.

Voldsoffererstatning tilkjennes bare når det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en straffbar handling.

Søknaden om voldsoffererstatning fremsettes på eget skjema til Kontoret for voldsoffererstatning.

For hvert enkelt skadetilfelle ytes det ikke høyere voldsoffererstatning enn 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det ytes ikke voldsoffererstatning når det tap som ville kunne kreves erstattet av staten er mindre enn kr 1.000,-.

Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning.

Trafikkulykke eller yrkesskade

Postet på av angellsolution

Alle bileiere har plikt til å tegne en ansvarsforsikring på sitt kjøretøy. Dersom du blir skadet i trafikken av en motorvogn, enten som bilfører, passasjer eller blir påkjørt som syklist/ fotgjenger, kan du melde erstatningskrav mot motorvognens forsikringsselskap uten at du må bevise at noen kan bebreides for skaden.

Alle arbeidsgivere er pliktig til å tegne en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Blir du skadet i arbeid, på arbeidssted og i arbeidstiden kan du melde erstatningskrav til arbeidsgivers forsikringsselskap uten at du må bevise at noen kan bebreides for skaden.

Det er fortsatt krav om at skaden må ha gitt et erstatningsmessig tap og det må være årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og skaden.

FORSIKRINGSRETT

Postet på av angellsolution

Når kan det kreves utbetaling av en forsikring?

Forsikringsvilkårene er avgjørende for når du kan kreve utbetaling under en forsikring.
De vanligste forsikringsavtalene for forbrukere er ulykkesforsikringer, herunder reiseforsikringer, uføreforsikringer og gjeldsforsikringer.

Ulykkesforsikring.
Ulykkesforsikringene forutsetter at du er påført en varig skade i en ulykke. Hva som regnes som en ulykke er definert i forsikringsvilkårene. Praksis viser imidlertid at ulykkesbegrepet har et videre omfang enn det en rent språklig tolkning av vilkårene skulle tilsi. Definisjonen i vilkårene bør derfor sammenholdes med rettspraksis på området.

Størrelsen på en utbetaling av en ulykkesforsikring er knyttet til medisinsk invaliditetsgrad. Denne fastsettes av en medisinsk ekspert 2-3 år etter ulykken. Det er viktig å passe på at den medisinske eksperten får fullstendig informasjon om ulykken og skadene. Det kan derfor være hensiktsmessig å konsultere en advokat med erfaring på området før medisinsk ekspert kontaktes.

Uføreforsikringer.
Utformingen av uføreforsikringer varierer. Det normale er imidlertid at disse kommer til utbetaling når du har vært ufør i 2 år og uførheten bedømmes å være varig. Enkelte forsikringer knytter dette opp til innvilgelse av uførepensjon fra folketrygden og det er derfor viktig at du fremsetter krav om uførepensjon så tidlig som mulig.
Uføreforsikringer er ikke knyttet til medisinsk invaliditetsgrad, men din evne til å utføre inntektsgivende arbeid. Du kan derfor ha rett til utbetaling av uføreforsikringen selv om du har en liten medisinsk invaliditetsgrad.

Gjeldsforsikringer.
Gjeldsforsikringer inngås i forbindelse med låneavtaler og innebærer at lånet helt eller delvis dekkes hvis vilkårene i ulykkesforsikringen er oppfylt. Utformingen av vilkårene varierer, og utbetalingen kan være knyttet til ervervsmessig uførhet og medisinsk invaliditet. Det er viktig å være oppmerksom på at gjeldsforsikringer, hvis ikke annet avtales, bortfaller når lånet innfris. Dette gjelder også hvis lånet refinansieres i en annen bank. Hvis du kan ha krav på utbetaling av en gjeldsforsikring er det derfor viktig at du ikke endrer låneforholdet før gjeldsforsikringen er utbetalt.

Meldefrister.
I de fleste forsikringer må skadetilfellet meldes innen 1 år etter at forsikringstilfellet oppstod. I tillegg har du krav på renter av forsikringsbeløpet fra to måneder etter at melding om skadetilfellet ble sendt forsikringsselskapet. Det er derfor viktig at du melder skaden så tidlig som mulig.

Hvilke forsikringer er du dekket av?
De fleste av oss har oversikt over hvilke individuelle forsikringsavtaler vi har inngått. Svært mange er imidlertid dekket av kollektive forsikringsordninger for eksempel via arbeidsgiver eller fagforeninger. Erfaringsmessig er mange ikke klar over at de er dekket av slike ordninger og går dermed glipp av forsikringsutbetalinger. Når skaden først har oppstått, er det derfor viktig å kontakte arbeidsgiver og fagforening for å få klarhet i om du er dekket av en kollektiv forsikringsordning.

Hva omfatter forretningsjuss?

Postet på av angellsolution

Forretningsjuss er intet eget rettsområde, men tjener som et samlebegrep for forskjellige rettslige problemstillinger innen de sivilrettslige fagområder f. eks. obligasjonsrett, avtalerett, kjøpsrett, entrepriserett, selskapsrett og skatterett.

Vårt kontor representerer mange års akkumulert erfaring i å se de forretningsjuridiske sider ved tvister – og ikke minst ved forhandling av avtaler og tvisteløsninger innen de nevnte rettsområder.

Nødrett og nødverge

Postet på av angellsolution

En ellers straffbar handling kan være straffri hvis den er foretatt for å redde noens person eller eiendom (nødrett). Likeledes kan en ellers straffbar handling bli straffefri hvis den er foretatt for å avverge et rettstidig angrep (nødverge.) Eksempelet innledningsvis er hentet fra nødrettens område, mens eksempel på nødverge kan være tildeling av slag for å beskytte seg mot samme.

Spørsmål om nødrett og nødverge kan by på vanskelige grensedragninger. Vi ser ofte at politiet hevder at vilkårene for straffefrihet ikke er oppfylt, mens tiltalte hevder at han/hun ikke hadde noe valg. Våre forsvarere har inngående kjennskap til disse spørsmål og vil alltid ivareta deg som siktet på beste mulige måte.

Fornærmet

Postet på av angellsolution

Den et straffbart forhold går ut over kalles fornærmede. Ofte kan fornærmede ha nytte av advokatbistand vis à vis politiet. Det kan eksempelvis være behov for å oppfordre politiet til å ta etterforskningsskritt, etterlyse savnede personer eller gjenstander mv.

Videre kan fornærmede bli stilt overfor kompliserte erstatnings- og forsikringsspørsmål, herunder ved skade på personer eller gjenstander. Erfaring viser at advokathjelp i slike tilfeller er effektivt. Med unntak for voldsofre i krav mot gjerningsmannen, dekkes slik advokatbistand normalt av den enkelte på privat basis. På nærmere angitte vilkår kan advokaten imidlertid begjære seg oppnevnt på det offentliges bekostning ifm. bistand til fornærmede.

Er du offer for vold, trakassering el. kan gjerningsmannen ilegges besøksforbud. Dette vil innebære straffansvar for gjerningsmannen dersom denne på noen som helst måte tar kontakt med deg. Krav om besøksforbud kan fremsettes til politiet i forbindelse med anmeldelse. Advokaten kan også hjelpe til med dette.

Bistandsadvokat

Postet på av angellsolution

Er du offer for voldtekt eller enkelte andre alvorlige seksualforbrytelser, har du krav på offentlig betalt bistandsadvokat. Det samme gjelder dersom du er utsatt for krenkelse av besøksforbud som gjerningsmannen er ilagt for å beskytte deg.

Ved alvorlige seksuelle overgrep oppstår som regel spørsmål om erstatning mot gjerningsmannen, samt at mulighet for voldsoffererstatning fra staten må vurderes. Også i slike tilfeller kan eventuelle forsikringer komme til anvendelse. Ofte har man som offer for slike forbrytelser også bruk for advokatbistand i forhold til politiet.

Vi yter spesialisert bistand til voldtekts- og seksualofre. Her som ellers er det viktig at vi kommer inn i saken så tidlig som mulig.

Grensen for odelsrett på mindre landbrukseiendommer

Postet på av angellsolution

Det er ventet at det like over årskiftet 2007/2008 vil komme ut på høring et lovforslag om endringer i odelsloven. Fra departementet er det opplyst at forslaget vil innebære forenkling og modernisering av odelsloven. Det er å håpe at den nye loven vil gjøre det enklere å fastslå hva som er odelsjord.

I forbindelse med overdragelse av landbrukseiendommer er det ofte et sentralt spørsmål om hvorvidt eiendommen er en odelseiendom. Spørsmålet kan være avgjørende for om eiendommen er fritt omsettelig. Spørsmålet kan ha stor økonomisk betydning, særlig hvis eiendommen er lokalisert til pressområder nær byer og tettsteder.

Spørsmålet om odelsrett dukker gjerne opp ved dødsboskifter og i den forbindelse om noen av arvingene kan kreve eiendommen utlagt til seg til odelstakst. Ved de mindre landbrukseiendommer kan det være vanskelig å få avklare om det dreier seg om en odelseiendom.

Utgangspunktet er odelsloven § 2 som oppstiller visse minstekrav til størrelsen av arealene for at en eiendom skal kunne klassifiseres som odelsjord.
I korthet går dette ut på at eiendommer som har mindre enn 20 mål dyrket jord eller mindre enn 100 mål produktiv skog ikke kan være odelsjord. Men det er ikke derved sagt at eiendommer som er større enn disse krav nødvendigvis er odelsjord. Det er nemlig bestemt som ytterligere vilkår i tillegg til arealbetingelsene at eiendommen må kunne nyttes til landbruk.
Da de naturgitte betingelser for landbruksdrift er svært varierende i vårt land, sier det seg selv at det kan bli svært vanskelig å sette kriterier for hvilke eiendommer som kan nyttes til landbruk i odelslovens forstand.

Slik rettssituasjonen er i dag kan dette spørsmål ofte ikke besvares uten gjennom en belastende og opprivende rettssak. Konkret kan dette kan sette arvingene i en meget vanskelig situasjon. Man kan bli tvunget til å gå til odelssøksmål mot sin nærer slekt for å få avklaring.

Hvor lite forutsigbart dette spørsmålet er illustreres ved de følgende 4 høyesterettsdommer :

I 1987 var odelssaken om eiendommen Havrevollen i Høyesterett
Eiendommen lå på 900 m.o.h. Den hadde store fjellarealer, med beiter. Dyrket jord var ca 20 – 30 da, og det var ca 100 da produktiv skog.
Eiendommen hadde ikke veg og det var ikke el. strøm. Driften hadde ligget nede i mange år.
Arealkravene var oppfylt. Høyesterett kom til at dette ikke var landbruk, dvs. ikke odelseiendom.

I 1998 ble odelssaken om eiendommen Vesterøy i Tysvær behandlet i Høyesterett.
Eiendommen var på totalt 251 da, herav 20 da overflatedyrket, 30 da beite, 29 da lauskog og
172 da lyngmark.
Eiendommen lå på en øy, og den hadde ikke el. strøm. Den hadde vært fraflyttet 15 år.
Arealkravene var utvilsomt oppfylt.
Høyesterett kom til at eiendommen ikke kunne nyttes til landbruk og var derfor ikke odelsjord.

I år 2000 var odelssaken om eiendommen Store Døvik i Høyestrett.
Eiendommen var 239 da, herav 14 da dyrket jord, 9 da beite og 216 da utmark med blandingsskog – lite produktiv. Arealkravene var oppfylt. Eiendommen lå i et landbruksdistrikt. Høyesterett fant at eiendommen kunne nyttes til landbruk og var således odelsjord

I 2002 ble odelssaken om eiendommen Gisløys i Vinje kommune i Telemark behandlet i Høyesterett. 
Eiendommen var på totalt 20.000. Herav var 23 da jordbruks areal og gjødslet beitemark.
3.150 da var skog, og resten ca 16-17.000 da var fjellvidder.
Av skogen var en separat furuteig på 600 da med noen iblandet løvskog.70 % av denne teigen lå over verneskoggrensen på 760 m.o.h.
Husene på gården var gamle og til dels dårlige. Det var tvilsomt om hovedhuset var beboelig ut fra dagens krav til standard. Eiendommen hadde vei frem på sommerstid, ca 4 km fra vei om vinteren. Til eiendommen lå det også en seter. Landbruksdriften på gården hadde opphørt.
Arealkravene var utvilsomt oppfylt.
Høyesterett kom til at eiendommen ikke kunne nyttes til landbruk og den var således ikke odelsjord.

De ovenstående dommer viser at avgjørelsen av om hvorvidt mindre eiendommer, som arealmessig er over nedre grenser for odelsjord skal anses som odelseiendom, kan være høyst usikker. Det er et stort behov for en avklaring av disse spørsmål og innføring av mer entydige regler.