Dersom man som pasient har blitt påført en skade, kan man ha krav på erstatning. Dette gjelder for eksempel hvis man har blitt skadet som følge av undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie eller lignende.
Fra 1. januar 2003 trådte ny pasientskadelov i kraft. Loven omfatter all behandling innen offentlig helsevesen, herunder også fysioterapi, tannlege, kiropraktor, sykehjem osv. Pasientskadeloven er foreløpig ikke trådt i kraft for den private helsetjenesten.
Når det gjelder pasientskader skjedd ved private behandlingssteder, må erstatningskravet rettes direkte mot behandlingsstedet, eventuelt dets forsikringsselskap.
For å få tilkjent erstatning, må det foreligge en skade som har gitt et erstatningsmessig tap. Det må være årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og skaden, dvs. skaden må for eksempel ikke skyldes annen sykdom. Det må i tillegg finnes et ansvarsgrunnlag. Ansvarsgrunnlaget vil være noe forskjellig avhengig av hvilket regelverk som får anvendelse, noe som igjen avhenger av hvor og når behandlingsskaden skjedde.
a) Pasientskadeloven
Dersom behandlingsskaden skjedde i offentlig helsetjeneste etter 1. januar 2003, vil tilfellet reguleres av den nye pasientskadeloven. Hovedregelen er at det må foreligge en behandlingssvikt for at man skal ha rett til erstatning. Det kan også unntaksvis gis erstatning selv om det ikke foreligger behandlingssvikt. Dette gjelder hvis skaden er spesielt stor og uventet samt ikke er utslag av en risiko pasienten må akseptere. I tillegg gis det erstatning på rent objektivt grunnlag for skader som skyldes teknisk svikt ved utstyr, smitte/infeksjon og vaksinasjon.
b) Regler for midlertidig ordning med pasientskader
Dersom behandlingsskaden skjedde ved offentlig sykehus i perioden fra 01.01.88 til 01.01.03, gjelder de midlertidige reglene for pasientskader. Tilsvarende gjelder for skader voldt i kommunelegetjenesten fra 01.07.92. Utgangspunktet er at erstatning gis ved skader forårsaket av undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie eller informasjonssvikt. Det oppstilles imidlertid et viktig unntak ved at erstatning likevel ikke gis dersom behandling har vært adekvat, dvs. medisinsk-faglig korrekt. Dette innebærer i realiteten at erstatning gis ved skader forårsaket av inadekvat behandling. Det kan også gis erstatning selv om behandlingen har vært adekvat. Dette gjelder dersom skaden er spesielt stor og uventet samt ikke er utslag av en risiko pasienten må akseptere. I tillegg gis det erstatning på rent objektivt grunnlag for skader som skyldes teknisk svikt eller infeksjon.
c) Alminnelige erstatningsregler
Dersom behandlingsskaden skjedde i privat helsetjeneste, vil de alminnelige erstatningsregler komme til anvendelse. Ansvarsgrunnlaget her er skyld eller uaktsomhet. Dette innebærer at skaden er forårsaket av skadevolderen på en klanderverdig måte.
Skader oppstått i forbindelse med behandling i det offentlige helsevesen, skal meldes på eget skjema til Norsk Pasientskadeerstatning – NPE. Etter at saken er tilstrekkelig utredet, vil NPE treffe vedtak om erstatning skal ytes og eventuelt etter hvert om erstatningens størrelse. Dersom du er uenig kan vedtaket påklages innen 3 uker til Pasientskadenemnda. Dersom man etter dette heller ikke er enig i NPE og Nemndas avgjørelse, kan saken eventuelt bringes inn for domstolene innen 4 måneder etter at vedtaket er truffet.