Entrepriserett

Entrepriserett vil omfatte saker som i utgangspunktet kan være regulert av håndverktjenesteloven eller bustadoppføringsloven. Dette er såkalt forbrukervernlover, hvis formål er å verne forbruker i kontraktsforhold med profesjonelle håndverkere/tjenesteytere.

I tillegg finnes det egne regelesett, som er utarbeidet i et samarbeide mellom de forskjellige representative organisasjoner innen bygg og anlegg, de såkalte Norske Standarder. Dette er egne regelsett som i utgangspunktet regulerer rettsforholdet mellom parter hvor begge/alle er profesjonelle.

Norske Standarder (NS) benyttes også i noen grad for å utfylle håndverkstjenesteloven og bustadoppføringsloven.

Saker innen entrepriserett er ofte teknisk kompliserte og omfattende. De vil derfor være ekstremt kostnadsdrivende. Vi bruker derfor mye tid innledningsvis for å søke minnelige ordninger mellom partene.

Vi representerer både huseier/tiltakshaver og utførende/tjenesteyter.

Huseier/tiltakshaver vil ofte ha forsikring som dekker en vesentlig del av utgifter til juridisk bistand ved tvister. I disse saker yter vi den service at vi avklarer forholdet til forsikringsselskapet, fakturerer selskapet direkte for den delen som dekkes av forsikringen og med separat faktura til klient for egenandel (normalt 20 %).

Høyesterettsdom om avhendingsloven

HR tar opp kjøpers rett til å nekte/avvise overtagelse i dom av 8.11.2007.

Sammendrag:
Listen ligger høyt; det skal mye til at man har rett til å avvise overtagelse
Dersom man avviser, og ikke har hatt grunn til det, kan man komme i forsinkelsesansvar.
Ved inngåelse av kontrakt om kjøp av bolig, vil det normalt være avtalt et konkret tidspunkt for overtagelse.

Pr dette tidspunkt skal den solgte eiendom være i kontraktsmessig stand.

Dersom eiendommen – ved det avtalte overtagelsestidspunktet- ikke er i kontraktsmessig stand, oppstår spørsmålet om kjøper kan nekte å overta.
Ved overtagelsen vil risikoen for boligen gå over, reklamasjonsfrister begynner å løpe, og – ikke minst – kjøpesummen forfaller til betaling.

Ihht bustadoppføringsloven § 15 tredje ledd kan forbrukeren nekte å overta ytelsen, dersom det foreligger mangel ” som gjev rimeleg grunn til nektinga”

Avhendingsloven har imidlertid ingen tilsvarende regel.

Høyesterett uttaler i dommen at bestemmelsen i bustadoppføringsloven ikke får tilsvarende anvendelsen på avhendingslovens område.

HR uttaler bl.a følgende:

”Behovet for en avvisningsrett må vurderes i forhold til de sanksjoner avhendingsloven§ 4-8 gir kjøperen, ikke minst retten til å holde tilbake så mye av kjøpesummen som er nødvendig for å sikre at kravet kravet blir dekket.”

Videre uttaler HR:

”Lovens bestemmelser bygger på en balansering av hensynene til begge parter i slike saker. Noe stort behov for en avvisningsrett på dette området er det neppe, men jeg ser ikke bort fra at det kan være aktuelt i visse, spesielle tilfeller.”

”Slik avvisningsrett må imidlertid etter mitt syn være forbeholdt de klare tilfeller, hvor det ville virke sterkt urimelig om ikke kjøper skulle kunne avvise overtakelse.”

Det var i den aktuelle saken tale om en lekkasje i taket i en leilighet. Lekkasjen kom fra terrassen i leiligheten over. Det var opplyst om at det hadde vært lekkajser tidligere men at dette var rettet.
Det oppstod ny lekkasje et annet sted.
Arealet som skulle repareres, var akseptert å være fellesareal under boligsameiet, og kjøpers andel av utgiftene ville begrense seg til ca 2,4 % av totalbeløpet for reparasjon.
Reparasjonsarbeidene ville heller ikke influere på beboeligheten av leiligheten.

HR fant at det ikke forelå tilstrekkelig grunn for kjøper til å nekte overtakelse.

En konsekvens av dette var at det fra kjøpers side ble ansett å foreligge forsinkelse med betaling. Han måtte som følge av det betale forsinkelsesrente – 12 % pa fra den avtalte overtagelsesdato.