I dom av 13.10.2006 (HR-2006-01749-A) kom en enstemmig Høyesterett (som de lavere instanser) til at det også på arveavgiftsrettens område (som på skatterettens) gjelder et prinsipp om at disposisjoner som utelukkende synes motivert ut fra ønske om å spare arveavgift kan settes til side.
En kvinne fikk sommeren 1995 vite at hun hade kreft og at hun sannsynligvis ikke hadde mer enn et år igjen å leve. Hun døde november samme år. Før hun gikk bort hadde hun gjennomført transaksjoner som kunne redusere arveavgiftsgrunnlaget. Skattedirektoratet fattet vedtak om å ilegge arveavgift som om disposisjonene ikke hadde funnet sted.
Høyesterett kom enstemmig til at det på arveaviftrettens område, som i skatteretten ellers, gjelder et gjennomskjæringsprinsipp som medfører at disposisjoner som er motivert ut fra et ønske om å spare avgift (skatt) kan settes til side.
Min kommentar
Dette betyr (selvsagt) ikke at man ikke kan gjennomføre ordninger som gjør at man sparer avgift, men at man må gjennomføre dette på en måte som skattefogden (første avgiftsmyndighet ) aksepterer. (eksempelvis at man i levende live overdrar fritidseiendom til barn eller barnebarn, men betinger seg en begrenset bruksrett. Det er også andre måter som gjør at man kan spare avgift, men det er for omfattende å gå inn på alle).
PS. Det er i statsbudsjettet for 2007 foreslått å doble fribeløpet og «lavsatsbeløpet» hvilket skulle medføre at høy sats ikke slår inn før ved 1.100.000,-.
Billingstad, 27.10.2007
Magne J. Synnevåg
Advokat