Dokumentavgift utgjør 2,5 % av eiendommens salgsverdi på tinglysningstidspunktet.
I forbindelse med overføring av hjemmel til fast eiendom verdt for eksempel kr. 4.000.000,- så utgjør dokumentavgiften alene kr. 100.000,-.
Arveavgift er fjernet. Dette får betydning for dødsfall som inntreffer eller gaver som gis, etter 31.12.13. Det betyr at du ikke skal sende inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten for gaver eller arv i 2014 eller senere.
Vedtaket innebærer at arvingene må betale arveavgift av arv etter dødsfall i 2013 eller tidligere år. Det har ikke noe å si om dødsbo skiftes privat eller offentlig. Dette gjelder også om offentlig skifte avsluttes i 2014 eller senere, eller boet krevet tilbakelevert til privat skifte i 2014 eller senere.
Gaver som er gitt før 01.01.2014 skal det svares arveavgift for. Det er uavhengig av om gavemelding til Skatteetaten er sendt eller ikke. Det betyr at når gavedisposisjonen er gjennomført, kan den ikke tilbakekalles med virkning for beregning av arveavgift.
Selv om arveavgiften fjernes helt, kan resultatet for mange bli økt skatt. Det er vedtatt innføring av det såkalte kontinuitetsprinsippet som hovedregel for arv- og gaveoverføringer. Dett er med virkning fra og med inntektsåret 2014. I praksis kan det bety at man på den ene side kan bli eier av arvet eiendom uten å betale arveavgift. Men på den annen side så må man skatte av hele verdistigningen siden de du arvet den av kjøpte den, dersom du senere selger eiendommen. I dag man kun skatte av verdistigningen fra det tidspunktet du mottok arven, dersom du selger eiendommen.
Det er vedtatt unntak fra kontinuitetsprinsippet. Dette gjelder for boliger, fritidseiendom, gårdsbruk og skogbruk som kunne vært solgt skattefritt arv arvelater eller giver på gave- eller dødsfallstidspunktet. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt kun betales av eventuell gevinst opptjent i mottakers eiertid.
Det vil i praksis si at mange både kan slippe arveavgift og gevinstskatt ved arv av eiendom.
Det er kun ved gaver til de nærmeste at det skal betales arveavgift. De som ønsker i levende live å tilgodese mer fjerne slektninger eller «fremmede» slipper å bli rammet av denne urettferdige skatten.
Hvis noen ønsker å gi gave i levende live, er det utelukkende dersom man avtår til fordel for følgende nære krets at det skal betales arveavgift:
a)
Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn.
b)
Noen som på den tid gaven ytes er betenkt i giverens testament.
c)
Slektning i rett nedstigende linje til noen som er nevnt under a) eller b).
d)
Ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live.
e)
Selskap, legat, stiftelse eller annen formuesmasse der noen som er nevnt under a), b), c) eller d) gjennom aksjebesittelse eller på annen måte er interessert på vesentlig samme måte som en deltaker eller eier.
Det samme gjelder når utdelinger fra formuesmassen må antas hovedsakelig å komme medlemmer av en eller flere bestemte familier til gode.
Dette betyr i praksis at gaver til andre er unntatt. Eksempelvis er det avgiftsfritak for gaver til nevøer og nieser såfremt de ikke allerede er betenkt i testament. Gaver til ”fremmede” skal det heller ikke svares avgift av. En forutsetning for avgiftsfrie gaver er dessuten at giveren lever i minst 6 måneder etter at gaven er gitt
.
Dette bør åpne for samarbeid mellom givere. Eksempelvis bør Lars Holm kunne gi datteren til Marte Kirkerud 1 million kroner, mens Marte Kirkerud gi de to barna til Lars Holm en halv million hver. Det tyder på at loven ikke kan beskatte slike transaksjoner.
Det finnes også andre måter å unngå arveavgift på.
| Til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre | Til øvrig | |
| Av de første 470.000, | Intet | Intet |
| Av de neste 330.000,- | 6% | 8% |
| Av det overskytende | 10% | 15% |
I dom av 13.10.2006 (HR-2006-01749-A) kom en enstemmig Høyesterett (som de lavere instanser) til at det også på arveavgiftsrettens område (som på skatterettens) gjelder et prinsipp om at disposisjoner som utelukkende synes motivert ut fra ønske om å spare arveavgift kan settes til side.
En kvinne fikk sommeren 1995 vite at hun hade kreft og at hun sannsynligvis ikke hadde mer enn et år igjen å leve. Hun døde november samme år. Før hun gikk bort hadde hun gjennomført transaksjoner som kunne redusere arveavgiftsgrunnlaget. Skattedirektoratet fattet vedtak om å ilegge arveavgift som om disposisjonene ikke hadde funnet sted.
Høyesterett kom enstemmig til at det på arveaviftrettens område, som i skatteretten ellers, gjelder et gjennomskjæringsprinsipp som medfører at disposisjoner som er motivert ut fra et ønske om å spare avgift (skatt) kan settes til side.
Min kommentar
Dette betyr (selvsagt) ikke at man ikke kan gjennomføre ordninger som gjør at man sparer avgift, men at man må gjennomføre dette på en måte som skattefogden (første avgiftsmyndighet ) aksepterer. (eksempelvis at man i levende live overdrar fritidseiendom til barn eller barnebarn, men betinger seg en begrenset bruksrett. Det er også andre måter som gjør at man kan spare avgift, men det er for omfattende å gå inn på alle).
PS. Det er i statsbudsjettet for 2007 foreslått å doble fribeløpet og «lavsatsbeløpet» hvilket skulle medføre at høy sats ikke slår inn før ved 1.100.000,-.
Billingstad, 27.10.2007
Magne J. Synnevåg
Advokat
