Arveforskudd og fremtidsfullmakt

Postet på av Odd Martin Helleland
Arveforskudd
Arveforskudd og gaver må gjennomføres i fremtidsfullmakt dersom man ønsker at dette skal skje etter at man har blitt dement. Men fremtidsfullmakt kan også benyttes til mye mer. 

Tenk deg at det er ønskelig å gi arveforskudd eller gaver til livsarvingene. Barndomshjemmet er solgt, mor har blitt dement og fått fast plass på helseinstitusjon.  Skjemaet for fylkesmannens godkjenning for salg av fast eiendom finner du her.  Denne godkjenningen vil det ofte være kurant å motta.

Men, pengene for salget vil man ikke nødvendigvis få tilgang til. Livsarvingene ønsker forskudd på arv, men fylkesmannen samtykker ikke i dette fordi livsarvingene ikke har et særlig behov. Pengen må således stå på mors konto frem til arvefallet med de uønskede forhold dette medfører.

Skjemaet for å søke om fylkesmannen godkjenning for å gi gaver eller arveforskudd finner du her.

Det er også viktig å være oppmerksom på at det er en rekke disposisjoner som ikke kan utføres uten Fylkesmannens samtykke, f.eks. det å gi avkall på gave eller arveforskudd på vegne av vergehaver. Skjema for dette finnes her 

Gaver og arveforskudd

Fremtidsfullmakten kan angi at det er tillatt med større gaver eller arveforskudd. Dersom dette ikke er gjort med nødvendig presisjon, så vil fullmektigen bare kunne gi såkalte «sedvanlige gaver» på vegne av fullmaktsgiveren.

En grundig utarbeidet fremtidsfullmakt vil således gjøre det mulig og enklere å forestå utdeling av gaver eller arveforskudd i samsvar med fullmaktsgivers ønsker.

Salg av fast eiendom

I fremtidsfullmakten kan man angi om- og hvilke eiendommer som skal kunne selges. På den måten er man ikke avhengig av fylkesmannens godkjenning dersom man mener det er fornuftig å selge fast eiendom.

Inhabilitet

Fullmektigen kan ikke representere fullmaktsgiveren i saker der han ville vært inhabil som verge. Det betyr at fullmektigen, som i mange tilfeller er en livsarving, ikke kan gi arveforskudd til seg selv. Men, dette kan likevel gjennomføres dersom man særskilt angir dette i fremtidsfullmakten.

Se mer om fremtidsfullmakt her.

Ektepakt – trenger jeg det?

Postet på av Odd Martin Helleland
Ektepakt er juridisk bindende mellom ektefellene. En ektepakt er nødvendig når man ønsker å avtale en annen formuesordning enn det som følger av ekteskapsloven.

Ektepakt kan være et nyttig supplement til testament og fremtidsfullmakt. 

Det betyr at det er nødvendig med ektepakt:

  • dersom ektefellen gir hverandre større gaver
  • dersom ektefellen ønsker å begrense felleseiet ved å avtale helt eller delvis særeie
  • dersom ektefellene ønsker å utvide felleiet ved å innskrenke muligheter for skjevdeling
  • dersom ektefellene ønsker å dele felleseiet når som helst og ikke først når ekteskapet er over

Tidsbegrenset særeie eller særeie betinget av enkelte hendelser

Særeie kan begrenses til å gjelde for et vist antall år. Det kan også avtales at det opphører om man får barn.

Særeie i live – felleseie ved død

Det betyr særeie ved skilsmisse, men at midlene blir fordelt til lengstlevende som om man hadde felleseie når den ene ektefellen dør.

Formkrav ved ektepakt

For at en ektepakt skal være gyldig må følgende formkrav være oppfylt:

  • den må være skriftlig
  • ektefellene må signere ektepakten samtidig og i nærvær av to vitner som begge ektefellene har godtatt
  • vitnene må underskrive ektepakten mens begge ektefellene er til stede
  • vitnene må være ved full sans og samling
  • vitnene må være myndige

Dersom ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret.

Foreldede ektepakter

Et problem med mange ektepakter er at de ikke oppdateres når det skjer endringer i formue eller gjeld, og at partene ikke sørger for dokumentasjon av de verdier de har som særeie. Videre kan det oppstå avvik mellom bestemmelsene i offentlige registre og de opplysningene som fremgår av ektepakten. 

Et godt råd er å oppdatere ektepakten når det skjer endringer, og sørge for tilstrekkelig dokuemntasjon av det hver av dere har som særeie. 

Rådgiving

Alle saker må håndteres individuelt. Noen saker kan være komplekse. Ta kontakt med oss som har erfaring med ulike typer avtaler som passer i ditt tilfelle.

 

 

 

Testament – trenger jeg det?

Postet på av Odd Martin Helleland
Opprette testament
Dersom du ønsker en annen fordeling av din formue enn det arveloven bestemmer, så trenger du et testament.

Videre må man ha i mente at testament regulerer hva som skal skje med din formue etter at du er død. Det kan også være at du har behov for en avtale om fordeling av formue mens du er i live. I slike tilfeller trenger du kanskje ektepakt, samboerkontrakt, fremtidsfullmakt osv.

Behov for testament når man har ektefeller og barn

Arveloven har ulike bestemmelser om arvefordelingen avhengig av om du er gift, samboer eller enslig. Videre får det betydning om du har barn eller ikke.

Dersom du ønsker at ektefelle og barn skal arve alt etter deg, så behøver du ikke å skrive et testament medmindre du ønsker en annen fordeling enn arveloven beskriver.

Ugift uten barn

I andre tilfeller kan det være fornuftig å sette opp et testament som beskriver hvor dine midler skal ta veien. 

Dersom du har samboer uten felles barn, er det viktig å være klar over at samboere ikke arver hverandre.

Må jeg ha bistand fra advokat for å lage et testament?

Det er ikke noe krav om at man må bruke advokat for å sette opp et testament, men det kan være fornuftig både av hensyn til de formkrav arveloven stiller, og ikke minst at en advokat kan vurdere konsekvensene av dine ønsker hva gjelder innholdet i testamentet.

Formkrav

Arveloven stiller krav til krav hvordan testamentet skal utføres. Følges ikke disse kravene kan testamentet bli ugyldig helt eller delvis.

Rådgivning

Hvilke fremgangsmåter skal man velge for f.eks. å sikre gjenlevende ektefelle rett til å bli boende i felles bolig? I noen tilfeller behøver man ikke å gjøre noe for å sikre gjenlevende ektefelle denne rettigheten, mens i andre tilfeller må man vurdere gjensidig testament, ektepakt, avtaler med særkullsbarn, forsikringer osv.

Vi har bred erfaring med å bistå med å finne en god løsning som passer akkurat ditt tilfelle.

Fremtidsfullmakt – trenger jeg det?

Postet på av Odd Martin Helleland
Fremtidsfullmakt

Mange mennesker tenker på hva som skal skje med sine eiendeler når man dør eller eventuelt avslutter et samliv. Noen formaliserer dette gjennom testament, ektepakt eller samboerkontrakter. Trenger jeg fremtidsfullmakt i tillegg til alt dette?

Men hva skjer dersom man kommer i en situasjon hvor man ikke lenger kan ivareta sine økonomiske forhold? Eller at man ikke kan ta beslutninger som angår ens personlige forhold?  Les videre Fremtidsfullmakt – trenger jeg det?

Promillekjøring

Postet på av Odd Martin Helleland

promillekjøringI 2014 var det anmeldt 9084 tilfeller av promillekjøring i Norge i henhold til tall fra SSB. Dette fremgår av Anmeldte lovbrudd, 2014, publisert 15. april 2015.

Innenfor disse 9084 tilfellene finnes det et mangfold av typetilfeller.

Utgangspunktet for disse sakene er at straffereaksjon og inndragningstid for førerkortet er standardiserte. Les videre Promillekjøring

Arveavgift er fjernet

Postet på av Odd Martin Helleland

arveavgift_swan_advokat_asker_baerum

Arveavgift er fjernet. Dette får betydning for dødsfall som inntreffer eller gaver som gis, etter 31.12.13. Det betyr at du ikke skal sende inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten for gaver eller arv i 2014 eller senere.

For dødsfall som skjer eller gaver som gis, i 2013 eller tidligere, skal det betales arveavgift.

Vedtaket innebærer at arvingene må betale arveavgift av arv etter dødsfall i 2013 eller tidligere år. Det har ikke noe å si om dødsbo skiftes privat eller offentlig. Dette gjelder også om offentlig skifte avsluttes i 2014 eller senere, eller boet krevet tilbakelevert til privat skifte i 2014 eller senere.

Gaver som er gitt før 01.01.2014 skal det svares arveavgift for. Det er uavhengig av om gavemelding til Skatteetaten er sendt eller ikke. Det betyr at når gavedisposisjonen er gjennomført, kan den ikke tilbakekalles med virkning for beregning av arveavgift.

Selv om arveavgiften fjernes helt, kan resultatet for mange bli økt skatt. Det er vedtatt innføring av det såkalte kontinuitetsprinsippet som hovedregel for arv- og gaveoverføringer. Dett er med virkning fra og med inntektsåret 2014. I praksis kan det bety at man på den ene side kan bli eier av arvet eiendom uten å betale arveavgift. Men på den annen side så må man skatte av hele verdistigningen siden de du arvet den av kjøpte den, dersom du senere selger eiendommen. I dag man kun skatte av verdistigningen fra det tidspunktet du mottok arven, dersom du selger eiendommen.

Det er vedtatt unntak fra kontinuitetsprinsippet. Dette gjelder for boliger, fritidseiendom, gårdsbruk og skogbruk som kunne vært solgt skattefritt arv arvelater eller giver på gave- eller dødsfallstidspunktet. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt kun betales av eventuell gevinst opptjent i mottakers eiertid.

Det vil i praksis si at mange både kan slippe arveavgift og gevinstskatt ved arv av eiendom.