Det er kun ved gaver til de nærmeste at det skal betales arveavgift. De som ønsker i levende live å tilgodese mer fjerne slektninger eller «fremmede» slipper å bli rammet av denne urettferdige skatten.
Hvis noen ønsker å gi gave i levende live, er det utelukkende dersom man avtår til fordel for følgende nære krets at det skal betales arveavgift:
a)
Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn.
b)
Noen som på den tid gaven ytes er betenkt i giverens testament.
c)
Slektning i rett nedstigende linje til noen som er nevnt under a) eller b).
d)
Ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live.
e)
Selskap, legat, stiftelse eller annen formuesmasse der noen som er nevnt under a), b), c) eller d) gjennom aksjebesittelse eller på annen måte er interessert på vesentlig samme måte som en deltaker eller eier.
Det samme gjelder når utdelinger fra formuesmassen må antas hovedsakelig å komme medlemmer av en eller flere bestemte familier til gode.
Dette betyr i praksis at gaver til andre er unntatt. Eksempelvis er det avgiftsfritak for gaver til nevøer og nieser såfremt de ikke allerede er betenkt i testament. Gaver til ”fremmede” skal det heller ikke svares avgift av. En forutsetning for avgiftsfrie gaver er dessuten at giveren lever i minst 6 måneder etter at gaven er gitt
.
Dette bør åpne for samarbeid mellom givere. Eksempelvis bør Lars Holm kunne gi datteren til Marte Kirkerud 1 million kroner, mens Marte Kirkerud gi de to barna til Lars Holm en halv million hver. Det tyder på at loven ikke kan beskatte slike transaksjoner.
Det finnes også andre måter å unngå arveavgift på.