For å kunne få erstatning må følgende vilkår være til stede:

1) Det må foreligge et erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag. Hovedregelen i norsk rett er at noen må kunne bebreides for skaden – opptrådt uaktsomt.

Unntak finnes på enkelte praktiske områder hvor det er innført ordninger med såkalt objektivt erstatningsansvar.

2) Det må foreligge årsakssammenheng mellom ulykken og de skadene du er påført.

Et viktig vilkår som må være oppfylt er at det foreligger årsakssammenheng – både faktisk og rettslig – mellom den skadegjørende handling og de skader/økonomiske tap skadelidte mener å ha.

Erstatningsrett ved personskade – medisinske spørsmål

Dette er et vilkår som det ofte strides om. I praksis vil en medisinsk spesialist vurdere dette spørsmålet. Denne medisinske spesialisten er imidlertid avhengig av å få dokumentasjon på hvilke plager skadelidte har etter ulykken. Det er derfor viktig at lege kontaktes, slik at helseplagene etter ulykken blir nedtegnet i pasientjournalen.

3) Det må foreligge et økonomisk tap, med  unntak av ved menerstatning og oppreisning. Utgangspunktet i norsk rett er at det bare betales erstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av ulykken.

Skadelidte har bevisbyrden for at det foreligger et økonomisk tap, og må dokumentere sitt krav. Det er derfor viktig at kvitteringer og annen dokumentasjon av tapet tas vare på.

Hvis du er blitt påført skade ved følgende tilfeller kan du ha krav på erstatning:

• ved en trafikkulykke
• ved en yrkesskade/yrkessykdom
• som pasient
• ved en voldshandling

Erstatningspostene kan være:

a) Påførte og/eller fremtidige merutgifter.

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. De mest typiske utgiftene er kostnader til behandling, reiseutgifter og medisiner. Ved alvorlige skader kan det også oppstå utgifter til tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging av bolig.

Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter, for eksempel kommunenes pleie- og omsorgsetat, hvilke utgifter som kan refunderes derfra før det kreves dekning av utgiftene fra forsikringsselskapet.
Ekstrautgiftene må dokumenteres for at de skal kunne kreves erstattet. Skadelidte bør derfor ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon.

b) Påført og eventuelt fremtidig inntektstap.

Medfører skaden redusert evne til å arbeide, har skadelidte krav på å få dekket den delen av inntektsreduksjonen som ikke dekkes av folketrygden. Det er viktig at muligheten for å få dekket hele eller deler av tapet fra folketrygden undersøkes. De trygderettslige forhold må normalt avklares før endelig erstatningsoppgjør kan finne sted.
Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap, og det fremtidige inntektstap.
Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp.
Eventuelt tap etter dette beregnes som fremtidig inntektstap.

c) Menerstatning.

Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig og vesentlig medisinsk skade, skal vedkommende ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig. Den varige medisinske invaliditeten kan først fastsettes etter at skaden har stabilisert seg, vanligvis to til tre år etter ulykken.

Utmålingen av menerstatningen er standardisert basert på størrelsen på den medisinske invaliditeten, skadelidtes alder og Folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet. Menerstatningen er uavhengig av yrke eller inntekt før skaden.

d) Oppreisning – erstatning for den voldte tort og smerte

Oppreisning forbindes ofte med skader/krenkelser som følge av en straffbar handling.
Skadevolder må ha opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

I motsetning til menerstatning kreves det for å få oppreisning ikke at skaden er varig og betydelig.

Det skal etter en totalvurdering utmåles slik erstatning som anses rimelig i det konkrete tilfellet. I denne rimelighetsvurderingen inngår både de objektive og subjektive sider ved forholdet;
handlingens objektive grovhet, gjerningsmannens grad av skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av handlingen, arten og omfanget av de skadevirkninger som fornærmede er påført og skadevolders økonomi.

Ved dødsfall kan det ytes oppreisning til avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre.

Erstatningsrett – Foreldelsesfrister

Foreldelsesfristen for krav på erstatning etter personskader er som hovedregel tre år fra den dagen da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Dette innebærer for det første at skadelidte må ha hatt kunnskap om at skaden var varig og ville medføre et økonomisk tap. I tillegg må skadelidte ha hatt kunnskap om at skaden skyldes trafikkulykke, yrkesskade, behandling ved sykehus eller lignende.

Behov for juridisk bistand.

Dersom man mener seg påført en personskade, er det mange gode grunner til å søke bistand hos advokat med erfaring fra erstatningsrett så tidlig som mulig. Vi kan bistå med følgende:

• Melde kravet
• Avbryte foreldelse
• Innhente relevant dokumentasjon
• Valg av sakkyndig
• Utarbeidelse av mandat
• Vurdere spesialisterklæringen
• Løpende kontakt med forsikringsselskapet
• Beregne tapet
• Vurdere erstatningstilbud fra forsikringsselskapet/NPE
• Forhandlinger
• Påklage eventuelt utmålingsvedtak
• Bringe saken inn for domstolene
• Bistand under saksforberedelsene
• Prosedere saken

Utgifter til juridisk bistand

• Trafikkulykke/yrkesskade

Forsikringsselskapet dekker rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand

• Pasientskade

NPE er restriktive med å dekke advokatutgifter. I spesielle tilfeller kan man likevel få dekket slike utgifter.
Bringes saken inn for domstolene kan du, om de økonomiske vilkår er oppfylt, ha krav på fri rettshjelp.-

Som voldsoffer har du krav på fritt rettsråd inntil 7 timer.
Blir det reist straffesak mot skadevolder kan du i de alvorligste tilfellene kreve å få oppnevnt en bistandsadvokat.Vi kan også bistå med å undersøke hvorvidt du har rettshjelpforsikring eller krav på fri rettshjelp.

Eksterne lenker:
Lov om skadeerstatning (Lovdata)