Bistandsadvokat er betegnelse på advokat som bistår fornærmede i en straffesak. Bistandsadvokaten kan enten være privat antatt på den fornærmedes regning eller offentlig oppnevnt i visse tilfelle.
Både de som har vært utsatt for en straffbar handling (fornærmede) og etterlatte kan ha krav på bistandsadvokat på det offentliges bekostning.
For eksempel har fornærmede som hovedregel krav på bistandsadvokat dersom:
- Saken gjelder seksuelt overgrep, herunder voldtekt, voldtektsforsøk, incest
- Saken gjelder vold i nære relasjoner (familievoldssaker)
- Saken gjelder menneskehandel
- Saken gjelder kjønnslemlestelse
- Saken gjelder tvangsekteskap
- Saken gjelder brudd på kontakt- og besøksforbud, eller rettsmøte om kontakt- og besøksforbud i eget hjem
Retten kan også oppnevne advokat når særlige forhold tilsier at det er behov for det.
Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskning og under eventuell hovedforhandling i saken. Under hovedforhandlingen kan bistandsadvokaten på vegne av fornærmede og etterlatte stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. Dette gjelder uavhengig av om det fremmes krav om erstatning i saken.
I saker hvor fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat, fremmes et eventuelt erstatningskrav av bistandsadvokaten. Å ha bistandsadvokat er imidlertid ingen forutsetning for å fremme et erstatningskravsaker.
Forskjellen er bare at i andre saker må fornærmede og etterlatte fremme et eventuelt erstatningskrav for påtalemyndigheten, som avgjør om kravet tas med.
I de tilfellene fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat, skal fornærmede forklare seg før tiltalte under hovedforhandlingen. For etterlatte som skal forklare seg, kan retten bestemme at de skal forklare seg før tiltalte.