Barnerett

Reglene om barnebidrag; bidragsfastsettelsen, tar utgangspunkt i hva forsørgelsen koster, og skal ivareta bidragspliktens formål på en bedre måte enn tidligere. Bidragsfastsettelsen skal også være mer presis enn før mht å sikre barnet forsvarlig underhold. Det fastsatte bidrag reduseres for utgifter under avtalt/fastsatt samvær.

Ett av formålene med bidragsreglene er at regelverket skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldrene.

I tilfeller hvor bidragsmottaker boikotter avtalt/fastsatt samvær, vil dette kunne få negative økonomiske konsekvenser for bidragsmottaker dersom bidraget i utgangspunktet er redusert for samvær. Samværsfradraget vil i disse tilfeller kunne medføre økt grad av tilrettelegging for samvær mellom den bidragspliktige og barnet.

Bidragsreglene vil imidlertid kunne bidra til å øke konfliktnivået mellom partene i den forstand at bidragsmottaker i mange tilfeller vil tjene på ikke å skrive under på en samværsavtale. På den måten legges en annen samværsklasse til grunn for utregningen av bidragets størrelse. Et annet problem kan være at det avtalte samvær kan avvike fra det faktiske. Det er den bidragspliktige som har bevisbyrden mht. omfanget av det samvær som praktiseres. Situasjonen kan være at bidragspliktige har mer samvær enn avtalt/fastsatt, med de økonomiske merbelastninger i forhold til det avtalte/fastsatte barnebidraget som dette medfører. I andre tilfeller nektes samvær helt.

Sett hen til de praktisk viktige utilsiktede virkninger av bidragsreglene, er det viktig at bidragspliktige står på for å få nedelt skriftlig samværsavtale som gjenspeiler den faktiske situasjon. Det er også viktig at avtalen blir gjort tvangskraftig. I tillegg påpekes at det som følge av de nye bidragsreglene er blitt en fordel å føre nøyaktig oversikt over samvær. Dersom bidragsmottaker hevder at den bidragspliktige ikke følger opp en eksisterende samværsavtale, men har mindre samvær enn avtalt, er det den bidragspliktige som må bevise hvor mye samvær han i realiteten har.

Det må foreligge «særlige grunner» for at retten skal kunne ta avgjørelse om hvor barna skal bo mens saken versererer før det i det hele tatt er reist sak.

Dette er slått fast i barneloven § 38 3. ledd. Selv om det er et høyt konfliktnivå, er ikke dette nok. Det kan synes som at så lenge partene mekler, er det en god del slingringsmonn. Dette følger bl.a. av avgjørelse av Borgarting Lagmannsrett av 2003-01-21 (publisert : LB-2003-00168 ).

Altså : Det sikreste er å skaffe meklingsattest før man går til sak. Dette gjelder selv om man krever midlertidig avgjørelse. Husk også at en meklingasttest kun har varighet i 6 måneder.

BIDRAG

Reglene om barnebidrag; bidragsfastsettelsen, tar utgangspunkt i hva forsørgelsen koster, og skal ivareta bidragspliktens formål på en bedre måte enn tidligere. Bidragsfastsettelsen skal også være mer presis enn før mht å sikre barnet forsvarlig underhold. Det fastsatte bidrag reduseres for utgifter under avtalt/fastsatt samvær.

Ett av formålene med bidragsreglene er at regelverket skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldrene.

I tilfeller hvor bidragsmottaker boikotter avtalt/fastsatt samvær, vil dette kunne få negative økonomiske konsekvenser for bidragsmottaker dersom bidraget i utgangspunktet er redusert for samvær. Samværsfradraget vil i disse tilfeller kunne medføre økt grad av tilrettelegging for samvær mellom den bidragspliktige og barnet.

Bidragsreglene vil imidlertid kunne bidra til å øke konfliktnivået mellom partene i den forstand at bidragsmottaker i mange tilfeller vil tjene på ikke å skrive under på en samværsavtale. På den måten legges en annen samværsklasse til grunn for utregningen av bidragets størrelse. Et annet problem kan være at det avtalte samvær kan avvike fra det faktiske. Det er den bidragspliktige som har bevisbyrden mht. omfanget av det samvær som praktiseres. Situasjonen kan være at bidragspliktige har mer samvær enn avtalt/fastsatt, med de økonomiske merbelastninger i forhold til det avtalte/fastsatte barnebidraget som dette medfører. I andre tilfeller nektes samvær helt.

Sett hen til de praktisk viktige utilsiktede virkninger av bidragsreglene, er det viktig at bidragspliktige står på for å få nedelt skriftlig samværsavtale som gjenspeiler den faktiske situasjon. Det er også viktig at avtalen blir gjort tvangskraftig. I tillegg påpekes at det som følge av de nye bidragsreglene er blitt en fordel å føre nøyaktig oversikt over samvær. Dersom bidragsmottaker hevder at den bidragspliktige ikke følger opp en eksisterende samværsavtale, men har mindre samvær enn avtalt, er det den bidragspliktige som må bevise hvor mye samvær han i realiteten har.

Fra 1. april 2003 er det blitt mulig å gjenoppta gamle saker der farskap tidligere ikke har vært slått fast ved DNA test. Både fedre, mødre og barn og eventuell tredjemann som mener han er far kan kreve domstolsbehandling av spørsmålet.

Tidligere var det korte frister man hadde på seg dersom man ønsket prøving av farskapet. Disse fristene er nå tatt ut av loven, og i realiteten er det nå mulig å prøveom man er far i de «gamle» sakene (dvs. saker fra før 93 da DNA testing ble tatt i bruk). Dette gjelder selv om farskap tidligere er fastslått ved dom etter de gamle reglene – eksempelvis «Pater est».

Farskap som allerede er fastslått ved DNA kan imidlertid ikke gjenopptas.

Både saker der man mener man er far, og der en mann mener at han ikke er far, kan prøves.

Dersom man i årevis har betalt barnebidrag for en barn som det viser seg at man ikke er far til, kan det være mulig etter barneloven §62 å kreve pengene helt eller delvis tilbake.

Rettssikkerheten ivaretas ved at det fremdeles skal være domstolsbehandling av spørsmålet.