Innenfor sin styringsrett har en arbeidsgiver rett til å ansette og si opp arbeidstakere, samt lede, fordele og kontrollere arbeidet.
Arbeidsgiver har en ikke ubetydelig frihet til å organisere og bestemme hvor, når, og hvordan arbeidet skal skje. Det er imidlertid grenser for hvor langt styringsretten går.
En omfattende endring i en arbeidstagers jobbsituasjon kan ofte vekke misnøye hos den ansatte. Imidlertid kan det av hensyn til bedriften være nødvendig. En hovedregel er at man som arbeidsgiver må ha saklig grunn til å påtvinge og gjennomføre endringer. På den annen side kan bedriften selv, om den har saklig grunn for de endringer de ønsker å iverksette, risikere at en domstol ser omleggingen så omfattende for den ansatte at det i realiteten er tale om oppsigelse.
Det er skrevet mye om styringsretten, og det er uttallige dommer der rekkevidden av styringsretten drøftes. Et faktum er at en arbeidsgiver ikke kan påberope seg styringsretten som grunnlag for å trakassere de ansatte.
Rettspraksis om styringsrett
Det er mange dommer der styringsretten behandles. Under følger et eksempel:
Overflytting – Nøkk dommen (Høyesterett (24.10.2000)
Spørsmålet gjaldt om arbeidsgiver (kommune) i kraft av sin styringsrett kunne overflytte brannmannskap som var ansatt på brannbåt til kommunens hovedbrannstyrke. Høyesterett kom under tvil til at dette kunne skje og at endringene for de ansatte ikke var større enn at de måtte akseptere det.