Nyheter

Oppsigelse

Oppsigelse

Oppsigelse av arbeidsavtalen er den metode som benyttes når arbeidsgiver eller arbeidstager ønsker å avslutte et arbeidsforhold. En oppsigelse fra bedriftens side må være saklig begrunnet i enten arbeidsgivers, arbeidstakers eller virksomhetens forhold.

Oppsigelser kan både skje fordi arbeidsforholdet ikke fungerer, eller – dersom eksempelvis bedriften går dårlig – som et ledd i rasjonalisering. I det siste tilfellet sies ofte flere opp samtidig – vi snakker om masseoppsigelse.

For enkeltoppsigelser er hovedregelen som både arbeidsgiver og arbeidstager må forholde seg til å finne i arbeidsmiljøloven § 60 nr. 1:

Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold.

For en arbeidsgiver som vil gå til det drastiske skritt å si opp en ansatt, er det i tillegg en rekke regler som regulerer når en ansatt ikke kan sies opp, hvordan en oppsigelse skal skje m.m.

Både formkrav og begrunnelse må være i orden for at en oppsigelse er lovlig.

Dersom man er oppsagt, og arbeidstageren ønsker å prøve i retten om en oppsigelse er gyldig, er hovedregelen at man skal kunne stå i stilling mens saken versererer. Dersom arbeidsgiver vil kreve fratreden, er det de som må gå til rettslige skritt.

I mange tilfeller løses en tvist om oppsigelse utenfor rettssystemet. Arbeidsgiveren betaler et sluttvederlag for at den ansatte selv frivillig fratrer. Ofte er dette også den beste løsningen. Den ansatte har ofte liten lyst til å fortsette hos en arbeidsgiver der man vet man er uønsket. Arbeidsgiveren på sin side ønsker å få avsluttet forholdet raskt av hensyn til den øvrige arbeidsstokk, og ikke minst er det aldri noe formål for en bedrift å være i rettstvist.

For tiden har vi det som må karakteriseres som et dårlig arbeidsmarked, og det er ikke så lukurativt med «sluttpakker» som det var tidligere. Dette gjør at folk bør tenke seg om. Det er ikke uvanlig at man lar seg bistå av advokat i forhandlinger om fratreden.

 

Avskjed

Avskjed

Å gå til avskjed eller å bli avskjediget er en meget inngripende reaksjon. Enkelte ganger er det imidlertid nødvendig å ha en sikkerhetsventil som gjør at et arbeidsforhold kan avsluttes umiddelbart.

Avskjed er er en mer drastisk reaksjon enn oppsigelse fra arbeidsgivers side. I motsetning til oppsigelse kan avskjed bare skje der det er begrunnet i arbeidstagerens forhold. Arbeidsmiljøloven § 66 nr. 1 lyder :

Arbeidsgiveren kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

I en del tilfelle er det ikke sikker det er grunnlag nok til en avskjed. I så tilefelle kan retten komme til at det foreligger tilstrekkelig grunn til en saklig oppsigelse.

I motsetning til oppsigelse, har arbeidstageren ved avskjed ingen rett til å stå i stilling. Dette må i så fall kreves av ham / henne.

SWAN Advokatfellesskap spanderer første henvendelse

Arbeidsavtaler

Arbeidsavtaler

Arbeidsavtaler skal opprettes skriftlig, og etter loven er det minimumskrav om hva den skal inneholde.

Hovedreglene om arbeidsavtaler finnes i arbeidsmiljøloven § 55B og § 55C. Den første av disse gir påbud om skriftlige arbeidsavtaler i alle arbeidsforhold, og deretter følger bestemmelsen om hva en arbeidsavtale som et minimum må inneholde. Noen stikkord om dette er :

  • Navn på arbeidsgiver og arbeidstager
  • Arbeidsplassen
  • Beskrivelse av arbeid, tittel, stilling e.l.
  • Tiltredelsesdato
  • For midlertidige ansettelser – forventet varighet
  • Oppsigelsesfrister (PS. Også lovregulert)
  • Avtale om lønn og eventuelt andre godtgjørelser.
  • Arbeidstiden (daglig eller ukentlig).
  • Eventuelle bestemmelser om prøvetid.
  • Eventuelle bestemmelser om tariffavtaler o.l.

Arbeidsavtaler er viktig.

Det er denne som eventuelt senere kan bli gjenstand for vurdering dersom man får en oppsigelses- eller avskjedssak. En arbeidsgiver er også bundet av arbeidsavtalen når det gjelder hvor langt hans styringsrett går.

Det finnes rettspraksis på at en arbeidstager har fått medhold i at arbeidsgiveren har gjennomført så store endringer i stillingen at arbeidsavtalen er oppsagt. Det foreligger m.a.o. en «endringsoppsigelse».

SWAN Advokatfellesskap spanderer første henvendelse

Foreldelsesfrister

Foreldelsesfristen for krav på erstatning etter personskader er som hovedregel tre år fra den dagen da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Dette innebærer for det første at skadelidte må ha hatt kunnskap om at skaden var varig og ville medføre et økonomisk tap. I tillegg må skadelidte ha hatt kunnskap om at skaden skyldes trafikkulykke, yrkesskade, behandling ved sykehus eller lignende.

Bør vi inngå en samboeravtale

En samboeravtale regulerer eierforhold til gjenstander og eiendom. Den vil ofte si noe om bruk av gjenstandene, vedlikehold, dekning av faste kostnader, forbruk og gjeld under samboerskapet – og hvordan deling skal skje om samlivet skulle opphøre.

Formålet med en samboeravtale er å:

  • tjene som bevis for eierforholdet til partenes aktiva
  • definere hvordan eiendeler som anskaffes under samboerskapet skal eies og brukes
  • klargjøre hvordan utgifter og inntekter skal fordeles
  • beskrive hvordan deling skal skje ved opphør

Prosessen med å inngå en samboeravtale gir partene en god anledning til økt bevissthet og større forutberegnelighet spesielt med tanke på økonomiske konsekvenser av sitt samboerskap.

Inngåelse av samboeravtale vil ofte være aktuelt når partene skal kjøpe eller har kjøpt bolig sammen. Særlig gjelder dette hvis den ene har skutt inn mer enn den andre.

Andre forhold som kan være verdt å tenke gjennom er forholdet mellom forbruk og inntekter. Kan en f. eks. kreve vederlag for at en solgte bilen for å betale sydentur eller til å pusse opp badet på hytta til samboeren? Hva om samboeren i sitt navn men for felles husholdningspenger blir lottomillionær?

Et samboerskap kan også opphøre ved død. Siden samboere ikke arver hverandre etter loven, anbefales gjerne å opprette et såkalt gjensidig testament i forbindelse med at samboeravtale inngås.

Vi kan hjelpe til med å identifisere problemstillinger og finne løsninger som passer dere og motvirker konflikter.

Barnevern

Barneverntjenesten i Norge har i oppgave å bidra til at barn og unge i den enkelte kommune lever under trygge forhold. I de fleste tilfeller løses denne oppgaven gjennom å tilby hjelpetiltak i form av for eksempel råd/veiledning, støttekontakt, miljøarbeider, besøkshjem, finansiering av SFO/barnehage m.m. Slike hjelpetiltak kan bare tilbys når foreldrene samtykker.

Hvis du er part i en barnevernssak, enten som forelder eller som barn/ungdom (15 år), har du rett til bistand fra advokat. Vi vil være behjelpelig med å søke om fri rettshjelp for deg.

Frivillige hjelpetiltak skal alltid vurderes før det eventuelt iverksettes tvangstiltak slik som;
* omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem eller institusjon herunder regulering av samvær mellom biologiske foreldre og barn

* tiltak ved ulike adferdsproblemer hos barn/ungdom

I saker som omhandler bruk av tvang vil alltid det offentlige betale for advokatbistand uavhengig av din inntekt.

Det er ikke alltid like lett å vite hva man har krav på eller rett til i slike saker og hvilke løsninger som er de beste. Vi kan bistå deg og gi deg råd underveis.

Vi har lang erfaring med å bistå foreldre og ungdom i barnevernsaker og prosederer både for fylkesnemnder og domstoler.

Bidrag

Reglene om barnebidrag; bidragsfastsettelsen, tar utgangspunkt i hva forsørgelsen koster, og skal ivareta bidragspliktens formål på en bedre måte enn tidligere. Bidragsfastsettelsen skal også være mer presis enn før mht å sikre barnet forsvarlig underhold. Det fastsatte bidrag reduseres for utgifter under avtalt/fastsatt samvær.

Ett av formålene med bidragsreglene er at regelverket skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldrene.

I tilfeller hvor bidragsmottaker boikotter avtalt/fastsatt samvær, vil dette kunne få negative økonomiske konsekvenser for bidragsmottaker dersom bidraget i utgangspunktet er redusert for samvær. Samværsfradraget vil i disse tilfeller kunne medføre økt grad av tilrettelegging for samvær mellom den bidragspliktige og barnet.

Bidragsreglene vil imidlertid kunne bidra til å øke konfliktnivået mellom partene i den forstand at bidragsmottaker i mange tilfeller vil tjene på ikke å skrive under på en samværsavtale. På den måten legges en annen samværsklasse til grunn for utregningen av bidragets størrelse. Et annet problem kan være at det avtalte samvær kan avvike fra det faktiske. Det er den bidragspliktige som har bevisbyrden mht. omfanget av det samvær som praktiseres. Situasjonen kan være at bidragspliktige har mer samvær enn avtalt/fastsatt, med de økonomiske merbelastninger i forhold til det avtalte/fastsatte barnebidraget som dette medfører. I andre tilfeller nektes samvær helt.

Sett hen til de praktisk viktige utilsiktede virkninger av bidragsreglene, er det viktig at bidragspliktige står på for å få nedelt skriftlig samværsavtale som gjenspeiler den faktiske situasjon. Det er også viktig at avtalen blir gjort tvangskraftig. I tillegg påpekes at det som følge av de nye bidragsreglene er blitt en fordel å føre nøyaktig oversikt over samvær. Dersom bidragsmottaker hevder at den bidragspliktige ikke følger opp en eksisterende samværsavtale, men har mindre samvær enn avtalt, er det den bidragspliktige som må bevise hvor mye samvær han i realiteten har.

Arveavgift ved gaver – loven åpner for omgåelser

Det er kun ved gaver til de nærmeste at det skal betales arveavgift. De som ønsker i levende live å tilgodese mer fjerne slektninger eller «fremmede» slipper å bli rammet av denne urettferdige skatten.

Hvis noen ønsker å gi gave i levende live, er det utelukkende dersom man avtår til fordel for følgende nære krets at det skal betales arveavgift:

a)
Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn.

b)
Noen som på den tid gaven ytes er betenkt i giverens testament.

c)
Slektning i rett nedstigende linje til noen som er nevnt under a) eller b).

d)
Ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live.

e)
Selskap, legat, stiftelse eller annen formuesmasse der noen som er nevnt under a), b), c) eller d) gjennom aksjebesittelse eller på annen måte er interessert på vesentlig samme måte som en deltaker eller eier.
Det samme gjelder når utdelinger fra formuesmassen må antas hovedsakelig å komme medlemmer av en eller flere bestemte familier til gode.

Dette betyr i praksis at gaver til andre er unntatt. Eksempelvis er det avgiftsfritak for gaver til nevøer og nieser såfremt de ikke allerede er betenkt i testament. Gaver til ”fremmede” skal det heller ikke svares avgift av. En forutsetning for avgiftsfrie gaver er dessuten at giveren lever i minst 6 måneder etter at gaven er gitt
.

Dette bør åpne for samarbeid mellom givere. Eksempelvis bør Lars Holm kunne gi datteren til Marte Kirkerud 1 million kroner, mens Marte Kirkerud gi de to barna til Lars Holm en halv million hver. Det tyder på at loven ikke kan beskatte slike transaksjoner.

Det finnes også andre måter å unngå arveavgift på.

Ta en uformell henvendelse til oss om mulighetene.

AVHENDINGSLOVEN § 3-8 (OPPLYSNINGSMANGEL).

 TILKJENT ERSTATNING I FORBINDELSE MED AREALSVIKT.

Kjøper av selveierleilighet i Bergen ble tilkjent et prisavslag på kr 50.000,- i forbindelse med at leiligheten var 10 kvm. (102 i stedet for 112) mindre enn angitt. Høyesterett kom til at det arealsvikten var en opplysningsfeil (hvilket det selvfølgelig var), og dessuten at opplysningsmangelen hadde innvirket på avtalen.

Feilen hadde oppstått da takstmannen i sine håndskrevne notater hadde summert to delarealer. Verken kjøper eller selger kunne bebreides for at feilen hadde oppstått.

Arealsvikten – som er under 10% (8,9% i forhold til det som var avtalt) – ble vurdert som tilstrekkelig vesentlig til at prisavslag skulle gis.

I tillegg sier Høyseterett at det er selger som har bevisbyrden for anførsel om at mangelen ikke har innvirket på avtalen. Høyesterett uttaler om dette: ”Dersom først arealavviket, slik som det er i vår sak, er tilstrekkelig vesentlig til å utgjøre en mangel etter § 3-8 første ledd, kan det etter min mening vanskelig tenkes at den tilhørende økningen i pris pr. kvadratmeter ikke også vil være motiverende for en kjøper.”

Kjøper hadde tapt saken i både byrett og lagmannsrett. Da han vant i Høyesterett, fikk ha i tillegg saksomkostninger for de lavere retter dekket samtidig som han hadde hatt fri rettshjelp i Høyesterett (prinsippsak).

BESTILLER DU NYTT HUS AV EN STORENTREPRENØR BØR DU IKKE ANGRE DEG.

Høyesterett avsa den 25. april 2003 dom som har stor betydning for kjøpere av nye boliger etter Bustadoppføringslova. Særlig gjelder det der man velger en stor og solid leverandør av boligen.

I høyesterettsdommen gis en av Norges største husprodusenter – Block Wathne – medhold i at de har krav på erstatning for tapt fortjeneste når en forbruker velger å heve kontrakten. Dette til tross for at entreprenøren hadde en ordrereserve på 5-600 boliger.

Argumentasjon fra entreprenørens side om at de ville bygge de boliger de klarte å selge, og at de ville tilpasse produksjonskapasiteten til det antall prosjekter de hadde var tilstrekkelig for at Høyseterett fant det godtgjort at husprodusenten hadde lidt et fortjenestetap.

Undertegnede er enige med mindretallet – dissenterende dommer Oftedal Broch – som ikke er særlig imponert over Block Wathnes bevisførsel. Han mener at det er sannsynlig at Block Wathne fikk dekket sitt inntektsbortfall gjennom andre prosjekter.

For å sette saken litt på spissen – fra en annen vinkel enn det som var oppe i saken kan det undres over hva resultatet ville blitt dersom forbrukeren hadde handlet fra en husprodusent som gikk med underskudd i den perioden huset skulle leveres? I et slikt tilfelle ville en avbestilling medføre (sannsynligvis) at entreprenørens underskudd ble mindre.

Ettersom forbrukeren ble pålagt å erstatte Block Wathnes inntektstap med kr 300.000,- tillater jeg meg å foreslå att forbrukere som skal bygge hus krever følgende punkt inntatt i kontrakten.

Avbestilling.

Kjøper kan inntil 30 dager før byggestart avbestille kjøpet mot å betale et administrasjonsgebyr på kr 5.000,-. (eksempelvis). Avbestilling etter dette tidspunkt kan skje mot at kjøper i tillegg til å dekke entreprenørens vederlag for det arbeid han har utført også betaler et engangsbeløp på kr 25.000,-.

På denne måten sikrer forbrukeren seg en rett til å avbestille, og samtidig har man kontroll på hvor mye man må betale for at byggingen stanses. Beløpene over er forslag fra min side og kan være gjenstand for forhandlinger.

Avslutningsvis er jeg betenkt over at dommen som omtales kan brukes av entreprenører til å presse frem ferdigstillelser der det er grunn til å stille spørsmål om kvaliteten på leveransen.

MEGLING FØR DOMSTOLSBEHANDLING

Det må foreligge «særlige grunner» for at retten skal kunne ta avgjørelse om hvor barna skal bo mens saken versererer før det i det hele tatt er reist sak.

Dette er slått fast i barneloven § 38 3. ledd. Selv om det er et høyt konfliktnivå, er ikke dette nok. Det kan synes som at så lenge partene mekler, er det en god del slingringsmonn. Dette følger bl.a. av avgjørelse av Borgarting Lagmannsrett av 2003-01-21 (publisert : LB-2003-00168 ).

Altså : Det sikreste er å skaffe meklingsattest før man går til sak. Dette gjelder selv om man krever midlertidig avgjørelse. Husk også at en meklingasttest kun har varighet i 6 måneder.

BIDRAG

Reglene om barnebidrag; bidragsfastsettelsen, tar utgangspunkt i hva forsørgelsen koster, og skal ivareta bidragspliktens formål på en bedre måte enn tidligere. Bidragsfastsettelsen skal også være mer presis enn før mht å sikre barnet forsvarlig underhold. Det fastsatte bidrag reduseres for utgifter under avtalt/fastsatt samvær.

Ett av formålene med bidragsreglene er at regelverket skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldrene.

I tilfeller hvor bidragsmottaker boikotter avtalt/fastsatt samvær, vil dette kunne få negative økonomiske konsekvenser for bidragsmottaker dersom bidraget i utgangspunktet er redusert for samvær. Samværsfradraget vil i disse tilfeller kunne medføre økt grad av tilrettelegging for samvær mellom den bidragspliktige og barnet.

Bidragsreglene vil imidlertid kunne bidra til å øke konfliktnivået mellom partene i den forstand at bidragsmottaker i mange tilfeller vil tjene på ikke å skrive under på en samværsavtale. På den måten legges en annen samværsklasse til grunn for utregningen av bidragets størrelse. Et annet problem kan være at det avtalte samvær kan avvike fra det faktiske. Det er den bidragspliktige som har bevisbyrden mht. omfanget av det samvær som praktiseres. Situasjonen kan være at bidragspliktige har mer samvær enn avtalt/fastsatt, med de økonomiske merbelastninger i forhold til det avtalte/fastsatte barnebidraget som dette medfører. I andre tilfeller nektes samvær helt.

Sett hen til de praktisk viktige utilsiktede virkninger av bidragsreglene, er det viktig at bidragspliktige står på for å få nedelt skriftlig samværsavtale som gjenspeiler den faktiske situasjon. Det er også viktig at avtalen blir gjort tvangskraftig. I tillegg påpekes at det som følge av de nye bidragsreglene er blitt en fordel å føre nøyaktig oversikt over samvær. Dersom bidragsmottaker hevder at den bidragspliktige ikke følger opp en eksisterende samværsavtale, men har mindre samvær enn avtalt, er det den bidragspliktige som må bevise hvor mye samvær han i realiteten har.