Avkortning av arv pga tidligere utdelt forskudd

shutterstock_157745786Det hender at foreldre gir ett eller flere barn forskudd på arv, mens søsken ikke får før senere, kanskje først når lengstlevende dør. Gitt at det er i samsvar med arvelaters forutsetninger, skal det gjøres avkortning for forskuddet.

Arveloven § 38 første ledd sier:

«Har arvelataren gitt ein livsarving ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren

Hovedregelen er at det avkortes med verdien av forskuddet på tidspunktet det ble gitt. Avkastning tilfaller arvingen. Det gir forutsigbarhet om arveoppgjøret.

§ 40 Når det blir gjort avkorting, skal verdien av forskottet då det vart gitt, leggjast til grunn, dersom dette ikkje ville vere openbert urimeleg. Har arvelataren fastsett avkortingssummen skal likevel denne fastsetjinga leggjast til grunn om ikkje summen må reknast for å vere for høg.

Men særlig der det er fast eiendom som gis bort først og årene går før de andre får noe, vil avkastningen kunne være formidabel i mellomtiden. Det vil kunne falle svært skjevt ut barna imellom.

Dagens arvelov åpner for å legge en høyere verdi til grunn dersom det ville være «openbert urimeleg» å bruke den nominelle verdien på gavetidspunktet.

Det foreligger én Høyesterettsdom som omhandler dette HR-1996-41-A Rt-1996-710.

I tillegg foreligger en rekke dommer fra lagmannsrettene.

I Høyesterettssaken overdro arvelater i 1975 vederlagsfritt en tomt taksert til kr 40 000 til eldste sønn. Yngste sønn hadde ikke mottatt tilsvarende forskudd da faren døde i 1991. Faren hadde i testament gitt uttrykk for at yngste sønn skulle arve hans andre tomt – ved skiftetakst satt til kr 550 000 i 1991. Under den påfølgende bobehandling tok retten stilling til om unntaksregelen «openbert urimeleg» kom til anvendelse mht verdsettelsen. Flertallet (3 dommere) kom til at det var åpenbart urimelig å avkorte kun med nominell verdi (kr 40 000). Det ville innebære at eldste sønn både fikk tomten i 1975 og i tillegg nesten halve verdien (kr 550 000:2 = kr 275 000– minus kr 40 000 = kr 235 000) av tomten til yngste sønn. Flertallet viste til at et slikt resultat ville fremtre som «åpenbart urimelig etter alminnelige rettferdsforestillinger og altså oppfanges av lovens ord». Yngste sønn fikk dermed overta tomten uten avkortning til skiftetakst (kr 550 000).

Tilsvarende har lagmannsrettene enstemmig funnet det åpenbart urimelig å legge verdien på gavetidspunktet til grunn i en rekke saker.

Det er betegnende at sakene som har vært oppe for retten har dreid seg om forskudd i form av fast eiendom – og når det er gitt på et betydelig tidligere tidspunkt enn når søsken får sitt (hhv 13, 16, 17 år og oppover). Retten har oppjustert eiendomsverdien til verdien på utdelingstidspunktet for de øvrige søsken – mao full oppjustering til tidspunktet for den siste gaven – alternativt en konkret høyere verdi fastsatt av arvelater selv. I en dom sier retten eksplisitt at en oppjustering i samsvar med økning av pengeverdien fra 1988 til 2008 ikke er tilstrekkelig.

I noen tilfeller har én arving mottatt eiendom andre fått penger, seilbåt, aksjer e.a.

Men også i saker der alle barna har fått fast eiendom, har retten funnet det urimelig at den/de som fikk først i tillegg til å motta sitt gode først – skal få andeler av søsknenes arv ved bare å bli avkortet med en nominell avkortingssum. I rettsavgjørelsene vises ofte til uttalelsene i forarbeidene til § 40:

«Departementet mener på den annen side at en ubetinget regel om at avkortning skal skje på grunnlag av verdien da gaven eller forstrekningen ble gitt, ikke vil være rimelig. Selv om det kan være behov for en fast regel på dette punkt, vil en ubetinget regel som foreslått i enkelte tilfelle kunne virke lite naturlig, og nærmest komme i strid med de intensjoner som ligger til grunn for avkortningsordningen. Man viser til det som er uttalt foran om forbeholdet i den finske og svenske lov. Departementet foreslår et forbehold av omtrent samme innhold. Dette forbehold bør gis en forholdsvis snever rekkevidde for at arveoppgjøret ikke skal bli altfor usikkert. Departementet mener at bestemmelsen bør innskrenkes til en regel om at avkortning skal skje etter gjenstandens verdi ved mottagelsen dersom dette ikke ville være åpenbart urimelig. Forbeholdet vil bl.a. dekke tilfelle hvor arvelateren, åpenbart med sikte på å stille sine livsarvinger likt, har gitt dem gaver og andre forstrekninger til ulike tider. I enkelte tilfelle av denne art vil arvelateren ha fastsatt avkortningsbeløpet, men i andre tilfelle kan han ha glemt å tenke på dette. Arvelaterens fastsettelse kan skje formløst, og det vil kunne være vanskelig å føre bevis for den. I enkelte tilfelle bør endringer i pengeverdien kunne tas i betraktning ved fastsettelsen av avkortningsbeløpet. Departementet er oppmerksom på at et forbehold som foreslått bringer inn en viss uvisshet ved fastsettelsen som kan være noe betenkelig. Man anser imidlertid et slikt forbehold som et nødvendig korrektiv for å unngå urimeligheter.

Dr juris, Peter Hambro, har skrevet flere artikler i tilknytning til avsagte dommer. I en artikkel fra 2009 er hans kommentar etter Borgarting lagmannsretts dom (LB-2008-117674):

«Når alle livsarvinger mottar gaver må man foreta en differanseberegning og finne ut om det har vært en betydelig differanse. Gis gavene til forskjellige ville det føre til høyst urimelig resultat om man brukte verdiene på hvert av gavetidspunktene. Består gavene i fast eiendom må det være riktig, som retten avgjorde, å bruke tidspunktet for den siste gaven.»

Et lovutvalg overleverte sitt forslag til ny arvelov til Justis- og beredskapsdepartementet i februar 2014. forslaget har vært på høring. Det er foreløpig usikkert når Ot prp. forventes lagt frem for Stortinget.

Lovutvalget har foreslått at avkortning bare skal kunne skje hvis det «kan anses avtalt» mellom arvelater og mottaker – mao å fjerne arvelaters ensidige rett til å bestemme/forutsette avkortning.

Utvalget har videre foreslått å beholde regelen om at avkortningsbeløpet skal settes til verdien da gaven ble mottatt hvis ikke annet er avtalt. Dagens unntaksbestemmelse om oppjustering i tilfeller der dette er «openbert urimeleg» foreslås fjernet.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *